Smaken av norsk jul

Hvorfor pynter vi egentlig med stjerner, kuler og lys i desember? Og hva er meningen bak det å hogge ned et tre i skogen og sette det inn i stua?

Dette er noen av spørsmålene som dukker opp blant kvinnene på språktreningen til Kirkens Bymisjon, når de møter den norske julen for aller første gang.

Kvinnene kan ha kort botid i Norge, eller ha vært hjemmeværende med barn lenge. Noen er kristne, andre er buddhister, hinduister eller ikke-troende, og de fleste er muslimer.

Det eneste de har til felles er at de har lite kjennskap til den norske juletradisjonen.

Kulturutveksling

– Vi ønsker å skape et inkluderende fellesskap der kvinner med lite nettverk i nærmiljøet kan lære mer om den norske kulturen. På dagtid har vi språktrening, og gjennom våre aktiviteter får de også oppleve kulturutveksling, forteller Suad Abdullah Siyad, frivilligkoordinator ved Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Stovner i Oslo.

Det handler om å føle tilhørighet.

Alt fra teaterbesøk, julemarked og pepperkakebaking har stått på programmet. Og i over 14 år har frivilligsentralen også invitert kvinnene og deres barn til julefeiring.

Et måltidsfellesskap med opptil 70 mennesker rundt bordet hvert år.

– Det handler om å føle tilhørighet. Denne julefeiringen ble til gjennom nysgjerrigheten til kvinnene som aldri hadde feiret jul selv, forteller Suad.

Frivilligkoordinator Suad Abdullah Siyad, Stovner Frivilligsentral sammen med kvinnene på språktrening
– Julefeiringen hos oss handler om å føle tilhørighet, sier frivilligkoordinator Suad Abdullah­ Siyad­ (t.v.). Her sammen med kvinnene fra språktreningsgruppen ved Kirkens Bymisjons frivilligsentral­ på Stovner.

Når de kommer inn døren, møtes de av lukten av deilig julemat og nystekte pepperkaker. Fargerike lyslenker lyser opp det pyntede juletreet og julegavene som er plassert midt i rommet. Bordene er vakkert dekket og julemusikken setter stemningen. 

Slik blir kvinnene introdusert til den norske julen.

– Jeg husker første gang jeg ble invitert som frivillig til julefeiringen «Smaken av norsk jul» i 2014. Jeg var helt i sjokk, selv om jeg hadde feiret jul før. Det var varmen jeg følte med en gang jeg kom inn. Det var som et andre hjem, minnes Suad.

Frivillighet på tvers av generasjoner

Forberedelsene til årets julefeiring er godt i gang. Suad, som har ansvaret for å gjennomføre arrangementet, tenker allerede på alle som må involveres.

– De frivillige ungdommene fra Kirkens Bymisjons ledertreningsprogram «Stovner Leaders» har som vanlig ansvaret for å pynte juletreet og pepperkakebakingen.

Ungdommene fra Stovner Leaders forbereder til julefeiring på Stovner Frivilligsentral.
Ungdommene fra Kirkens Bymisjons ledertreningsprogram «Stovner Leaders» er med på å forberede til julefeiringen ved å pynte juletreet og bake pepperkaker.

De skal også hjelpe til med å pakke julegavene som de eldre frivillige fra hobbygruppen lager.

– De strikker luer, votter, sokker og mye fint som vi kan gi til barna som kommer på julefeiringen.

Å få oppleve helheten er det alt dreier seg om. Med julepynt, julegaver og julemat.

Men det viktigste er å få bestilt maten: Halal-pinnekjøtt, grønnsaker, tyttebær og riskrem.

– Helheten! Å få oppleve helheten er det alt dreier seg om. Med julepynt, julegaver og julemat skal deltakerne fra språktreningen bli kjent med den norske juletradisjonen.

Julenissen kommer også og deler ut gaver til barna. Det er ofte en godt voksen mann blant de frivillige. Sist var det Mahinder (77), som opprinnelig kommer fra India.

Frivillige ved Stovner Frivilligsentral.
Hele spekteret av frivillige bidrar når Stovner Frivilligsentral inviterer til julefeiring. I tillegg til å bidra med språktrening, strikker seniorene julegaver til barna.

– Julenissen kommer også og spør: «Ho, ho, ho, er det noen snille barn her?», før julegavene deles ut.

– Og så er det alle julesymbolene som deltakerne lurer på: Juletre, julekuler, stjerner og en krybbe med et nyfødt barn. Derfor kommer også Kåre Dag og forteller om disse tradisjonene, sier Suad.

Jesusbarnet og julesymbolene

Kåre Dag Mangersnes er prest og seksjonsleder i Kirkens Bymisjon.

– Ved frivilligsentralen på Stovner, hvor mangfoldet er stort, arrangerer Kirkens Bymisjon markeringer knyttet til mange ulike kulturer og høytider.

– Det er viktig å skape kjennskap og forståelse på tvers. Når vi skal leve tett sammen, så må vi også kjenne hverandre. Vi må vite om hverandres tradisjoner, sier han.

Hans bidrag til julefeiringen er nettopp dette: å fortelle den kristne julefortellingen.  

– Stjernen symboliserer Betlehemsstjernen som viste vismennene veien til Jesusbarnet. Krybben viser til fortellingen om at Jesus ble født i en stall. Og julekulene er knyttet til gavene vismennene kom med, som symboliserer Guds kjærlighet til verden, forteller Kåre Dag.

Kåre Dag Mangersnes, prest og seksjonsleder i Kirkens Bymisjon.
– Når vi skal leve tett sammen, så må vi også kjenne hverandre, forteller Kåre Dag Mangersnes, prest og seksjonsleder i Kirkens Bymisjon.

Men han understreker også at tradisjoner og symboler alltid er i endring.

– Juletreet er en relativt ny tradisjon i Norge, som kom på 1800-tallet. Og mange av tradisjonene vi i dag tar for gitt, har utviklet seg over tid. Julen har ikke alltid sett ut slik den gjør nå.

Vi bygger symboler og tradisjoner sammen.

Han trekker blant annet frem at advent tidligere var en tydelig ventetid, mens julen i dag gjerne starter tidligere og har blitt en lang festmåned.

– Vi bygger symboler og tradisjoner sammen. Det tilpasses, og det er rom for kreativitet.

Pyntet juletre. Foto: Kirkens Bymisjon
Tradisjoner og symboler er alltid i endring. Slik som juletreet, som er en relativt ny tradisjon i Norge.

Samtidig er det viktig å ha en åpenhet for at også egne tradisjoner kan virke rare når de betraktes utenfra.

– Vi venner oss til det vi vokser opp med, enten det er juletre, lutefisk eller smalahove. Og juletradisjonene har ikke nødvendigvis en religiøs betydning for alle som viderefører dem. Mange som ikke er kristne, pynter også med julekuler og stjerner, forteller Kåre Dag.

En ekskluderende tid

Til tross for at julen forbindes med varme og fellesskap, kan den oppleves som en vanskelig og ensom tid for mange.

– Julen i Norge er jo ekstremt familieorientert. Da samles familien. Det er en tradisjon, en høytid, hvor det er lett at folk kan føle seg ekskludert.

– Og i Kirkens Bymisjon er vi opptatt av nettopp dette. Derfor har vi åpne markeringer og feiringer, der folk kan komme og slippe å være alene disse dagene, sier han.

Det er et fellesskap mange kjenner på at de står utenfor.

Kåre Dag viser til at flere av Kirkens Bymisjons tilbud rundt i landet inviterer inn til måltidsfellesskap i julen, med arrangementer for både barn og unge, familier, eldre og mennesker i gatemiljøene.

Frivilligkoordinator Suad Abdullah Siyad, Stovner Frivilligsentral sammen med deltakere under julefeiringen på Stovner.
Både barna, foreldrene og de frivillige koste seg på fjorårets «Smaken av norsk jul» ved Stovner Frivilligsentral.

Suad bekrefter også at desembermåned, en tid hvor julepynten er synlig i butikkene og rundt i alle gatene, kan oppleves som fjern og ekskluderende for dem som ikke kjenner til tradisjonen eller feirer høytiden.

– Det er mye lys og glede, folk kjøper gaver og pynter juletre. Familier besøker hverandre og lager gode måltider. Det er et fellesskap mange kjenner på at de står utenfor, forteller hun.

Integrering rundt bordene

Kåre Dag trekker særlig fram det som skjer rundt bordene under julefeiringen ved frivilligsentralen på Stovner.

– Det er her integreringen skjer: Når mennesker møtes, er nysgjerrige på hverandre og deler det som er viktig i deres egne liv, uten at noen forventes å mene eller tro det samme. For meg er samtalene rundt bordet en av de vakreste uttrykkene for integrering, sier han.

Mange har også begynt å feire jul i sine egne hjem, selv om de ikke er kristne.

Det er et måltidsfellesskap som betyr mye for deltakerne.

Mange av kvinnene er enslige forsørgere og setter stor pris på fellesskapet.

– De ser frem til denne julefeiringen gjennom hele året. Og gleder seg til å møtes igjen, sitte og spise sammen, og høre fortellingene på nytt, sier Suad.

– Mange har også begynt å feire jul i sine egne hjem, selv om de ikke er kristne. Rett og slett fordi de synes det er en fin tradisjon de vil videreføre. Nå pynter også de til jul, kjøper juletre og julegaver, sier hun.

Frivilligkoordinator Suad Abdullah Siyad, Stovner Frivilligsentral.
Frivilligkoordinator Suad Abdullah Siyad brenner for kvinnene på Stovner. Hun er i full gang med å planlegge årets julefeiring for språktreningsgruppen.

For Suad er det viktig at det kun er norsk julemat på denne feiringen, nettopp for at deltakerne skal få en smak av norsk jul. Og en av kvinnene, som har bakgrunn fra Iran, har nå begynt å lage pinnekjøtt hjemme, forteller hun.

– Det hadde hun aldri spist før. Men hun likte det, og oppdaget at man kan kjøpe halal-pinnekjøtt i butikken, sier Suad.

Tilbake til kulturutvekslingen

Det er ikke bare kvinnene fra språktreningen som har tatt med seg smaken av norsk jul hjem. Feiringen har også bidratt til at mange har tatt med seg sine tradisjoner til frivilligsentralen.

– Nå feirer vi også andre høytider, for eksempel den iranske ildfesten chaharshanbe suri, den hinduistiske lysfesten divali, og den islamske id-feiringen med felles iftar under ramadan, forklarer Suad.

– Da kommer kvinnene og forteller om sine tradisjoner, og deler sine matkulturer med hverandre, sier hun.

Frivillige ved Stovner Frivilligsentral.
Mangfoldig fellesskap: Frivilligheten på Stovner går på tvers av generasjoner, kulturer og religioner. Alle bidrar på hver sin måte for å skape forståelse og inkludering.

Felleskapet er mangfoldig og deltakerne har bakgrunn fra mange forskjellige verdensdeler og religioner, som er like ukjente for hverandre som den norske kulturen kan være for dem.

– Og nå har vi også «Smaken av norsk påske». Da kommer jeg og forteller om norske påsketradisjoner og påskeharen, sier også Kåre Dag.

Det ligger mye kjærlighet bak alle smakene og matrettene.

Oppsummert er kollegaene enige om at mat ikke bare er mat, men en metode. Og selv om høytidene er forskjellige, er nysgjerrigheten og behovet for et fellesskap det samme.

– Når vi spiser sammen og smaker på mat fra ulike land, deler vi også vår kultur og identitet.

– Det ligger mye kjærlighet bak alle smakene og matrettene, det er dette vi deler med hverandre, avslutter Suad.

Publisert i Magasinet BY 04/2026.
Foto: Elisabeth Rodrigues, Solveig Sæthre og Husnain Arshad.

Historier fra menneskene vi møter i vårt arbeid

Les flere historier