Rapportlansering: De usynlige barna

Innledning til anbefalinger
Barn som er papirløse eller lever med foreldre som er papirløse, har i utgangpunktet de samme rettighetene som andre barn,
når vi legger til grunn at barnekonvensjonen er universell og gjelder alle barn. Barne- konvensjonen fastslår at alle barn på norsk jord skal behandles som likeverdige individer. På flere områder er barn av papirløse enda mer prisgitt sine foreldres juridiske status
enn andre barn, og barna diskrimineres sammenlignet med andre barn på norsk jord.

Anbefalingene til Kirkens Bymisjon er på ulike nivå. Noen handler om å sikre at barna og familiene får tilgang til tjenester som de faktisk har rett på allerede, men som de av ulike årsaker er avskåret fra i praksis. Andre anbefalinger peker på hva som må gjøres for å forsterke barnas rettigheter, fordi Norge har valgt å innskrenke disse. De anbefalingene som gjelder voksne papirløse, er knyttet til deres rolle og ansvar som foreldre og anses som nødvendige og riktige for å ivareta barnas behov og grunnleggende rettigheter.

Kirkens Bymisjon har følgende anbefalinger og ber om følgende tiltak:

1. Barn har individuelle rettigheter

• Norge som stat plikter å legge FNs barnekonvensjon til grunn i behandling av alle saker som angår papirløse barn og barn av papirløse.
• Barns rett til å bli hørt og barnets beste prinsipp, jfr §12 og 3 i barnekonvensjonen må særlig vektlegges.

2. Økonomi og levekår

• Det må raskt settes i gang et arbeid for å komme frem til en ordning eller løsning på papirløse barnefamiliers økonomiske situasjon. Papirløse foreldre må kunne forsørge sine barn, slik at ingen barn i Norge sulter, mangler klær, ikke får nødvendig helsehjelp, ikke kan gå i barne- hage eller ikke delta i fritidsaktiviteter.

3. Helserettigheter og tilgang til helsehjelp

• Rett til fastlege. Papirløse barn må få formell tilgang til primærhelsetjenester. • Tilgang til nødvendig spesialisthelse- tjeneste. Papirløse barn må sikres reell tilgang til spesialisthelsetjeneste ved behov.
• Økonomi må ikke hindre nødvendig helsehjelp for barn. Barn i familier uten betalingsevne skal ifølge forskrift til lov om spesialisthelsetjenesten ikke avkreves betaling for helsetjenester. Fritak for faktura skal ikke ha tilbakevirkende kraft ved endring av oppholdsstatus.
• Tilgang til lavterskeltilbud innen psykisk helse. Papirløse barn er i en livssituasjon som påvirker deres psykiske helse i alvorlig grad. Det er viktig å etablere lett tilgjengelige forebyggende og støttende arenaer med sosial og helsefaglig kompetanse.
• Sikre helsehjelp under graviditet. Gravide papirløse kvinner må sikres retten de har til svangerskapsoppfølging i kommunal helsetjeneste (helsestasjon eller fastlege).

4. Barnehage, skole og deltakelse

• Lik tilgang til barnehageplass. Barnehage kan kompensere for den sårbare og ustabile livssituasjonen som papirløse barn lever i, og ha positiv innvirkning på deres trygghet og utvikling. Barrierer for å få barnehageplass må fjernes, manglende betalingsevne må kompenseres for, og utfordringer med søknad/registering må avhjelpes.
• Rett til å gå på videregående skole. Retten til skolegang for papirløse barn i Norge opphører etter grunnskolen. Skolen er viktig for læring, men også for normalisering i en krevende livs- situasjon. Utdanning bidrar til bedre fremtidsmuligheter uansett hvor de unge skal bo, og opphold i skolegang er svært uheldig.
• Papirløse barn må ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og sosiale arenaer på lik linje med andre barn. Dette vil fordre økonomisk støtte og tilrettelegging i lokalsamfunnet.

5. Rett til å bli hørt og barnets beste

• Barns rett til familie- og privatliv må sikres ved at det vurderes andre virkemidler enn utvisning av foreldre som har brutt utlendingsloven.
• Barns rett til å bli hørt må sikres i tilfeller der utvisning vurderes. Staten plikter å ta hensyn til barns meninger og sikre barnets beste.
• Når barn har én forelder med opphold og én forelder uten gyldig opphold, må barnas rettigheter følge forelderen som har opphold, også når barn er i mors liv.

6. Økt kompetanse og forsterket informasjonsarbeid blant hjelpeapparatet

• Vi må sørge for at papirløse migranter har kunnskap om egne rettigheter, spesielt om rettighetene til papirløse barn og barn av papirløse, samt hvilke tjenestetilbud for barn som finnes, og hvordan de kan få tilgang til disse.
• Vi må sørge for kunnskap om papirløses situasjon og rettigheter hos offentlige instanser som Nav, barnevern og helsetjeneste. Det trengs et kompetanseløft for ansatte i tjenesteapparatet, slik at fagfolk kjenner bedre til målgruppens behov og hvilke rettigheter de har.
• Vi må sørge for tilgang til foreldre- og familieveiledning (f.eks. ved familievernkontor) med med veiledere som har kompetanse på papirløse migranters livssituasjon.
• I de største byene bør man vurdere å gi et relevant fagmiljø ansvar for kompetanse- utvikling og veiledning overfor instanser som møter barn og familier som lever som papirløse, da vår dokumentasjon viser at mangel på kunnskap er en hindring mot å få nødvendig hjelp.

7. Behov for økt kunnskapsgrunnlag og forskning

• Det må gjennomføres en kartlegging og telling av antall papirløse barn og barn av papirløse som lever i Norge til enhver tid. Når vi ikke vet omfang eller hvor de befinner seg kan vi heller ikke hjelpe eller sette inn målrettede tiltak.
• Det må på samme måte gjennomføres en kartlegging og kunnskapsinnhenting om enslige mindreårige papirløse. Enslige mindre- årige papirløse lever i en svært utsatt og sårbar situasjon og det er behov for mer kunnskap om denne gruppen av barn og unge.