Basert på språkanalyser og forskning på gener, antar vi at gruppene vi i Norge betegner som romer og romani/tatere har sin opprinnelse fra India og grupper som utvandret derfra på 500-tallet. Til tross for at språkforskningen peker mot India, mener mange forskere at romer bør forstås som et europeisk folk. Dette fordi de først i Europa ble definert som en egen folkegruppe.
Slaver i over 500 år
Forskerne refererer gjerne til gruppa som kom til Norge på 1800-tallet som valakiske romer. Dette basert på at deres romanes-dialekt ble utviklet i Valakia, mellom Sør-Karpatene og Donau og området som i dag tilhører Romania. De første romene kom trolig til Valakia på 1300-tallet og vi vet at de ble holdt som slaveri dette området i over 500 år.
Fra 1300-tallet frem til opphevelsen av slaveriet var alle romer i utgangspunktet statens eiendom og de ble ofte solgt videre til adelen eller klostre som arbeidskraft. Det er liten bevissthet og kunnskap om denne delen av europeisk historie.
Slaveriet oppheves
Ved midten av 1800-tallet begynte økonomiske og sosiale endringer å påvirke fyrstedømmene i Europa og i 1855 stemte den moldaviske forsamlingen seg for å avskaffe slaveriet innenfor fyrstedømmet. Wallachian Assembly gjorde det samme året etter, men det skulle ta nesten ti år til før fullstendig juridisk frihet var en realitet. I 1864 anslås at opp mot 600 000 slaver ble frigjort. Mange av disse valgte å forlate Romania og vandret videre til Nord- og Vest-Europa. Noen av dem kom til Norge.
Innreise til Norge
I 1860 ble det vedtatt en lov i Norge om “afskaffelse af det tvigne Pasvæsen med videre” som gjorde det mulig for romer å reise fritt inn i landet. På tidlig 1900-tallet skilte ikke romer seg i så stor grad fra andre reisende folk, som for eksempel taterne eller romani som allerede hadde opphold seg i landet i over 200 år. Romenes økonomiske aktiviteter og sosiale organisering var tilpasset en omreisende tilværelse, og vi kjenner til at de i likhet med andre reisende blant annet var hestehandlere og håndverkere, for eksempel kjeleflikkere. Romer skilte seg imidlertid ut ved å være katolikker, og de oppsøkte katolske menigheter for å få barna sine døpt og ekteskap godkjent av kirken. Det finnes derfor skriftlige spor etter dem i kirkebøkene fra denne tiden.