Romanes betyr “på romers vis” og man kan høre romer si “Ame das duma romanes”- vi snakker på romers vis”. Romanes er et internasjonalt språk. Det blir brukt og forstått av romer i alle verdensdeler.

Romanes er et indisk språk og klassifisert som indoarisk. De nærmeste slektningene er språk som panjabi, hindi, urdu og gujaerati.

Man regner med at det er cirka 1500 år siden forfedrene til de europeiske romene forlot Nord-India. Språk reiser som kjent med folk, og språket regnes som det lingvistiske beviset for romenes indiske opphav. Forfedrene til dagens romer kom til Balkan via Lilleasia mellom år 1000 og 1300. Urromani, eller protoromani, spredte seg videre utover Europa på 1300-tallet. Urromani er opphavet til de fire hovedgreinene av språkgruppen romani. En av disse fire gruppene er valakisk romani, som i dag tales av den norske nasjonale minoriteten romer.

De andre nordindiske språkene som hindi, panjabi og gujaerati har forandret seg mye gjennom århundrene, mens romanes viser mange konservative trekk, særlig i formverket. Romanes er mer arkaisk og nokså upåvirkelig av majoritetsspråkene i landene de har oppholdt seg i. Romanes har tatt opp i seg en del låneord fra andre språk – persisk, kurdisk, armensk, gresk, slavisk, rumensk og ungarsk, men omtrent 80 prosent av vokabularet er av indisk opphav. Det kan illustreres ved å se på tallordene: syv og ni er greske. De andre ekh, duj, trin, shtar, panzh, shov, oxto, desh er indiske, og omtrent identiske med tallene på urdu, panjabi og hindi.

Låneordene må tolkes som bevis for direkte språkkontakt og langvarig opphold mer enn det viser til reising. Alle låneordene som er tatt opp i språket er et resultat av muntlig kommunikasjon. Romer er alltid mer eller mindre flerspråklige. For å overleve, må de kunne kommunisere med majoritetsbefolkningen.

Romanes som skriftspråk

Skriftspråk er knyttet til statsdannelse, og det er bare i nyere tid at legfolk kan lese og skrive.

Ettersom romer ikke har dannet noen stat, har det vært vanskelig å etablere et felles skriftspråk. Skrivereglene varierer ofte etter hvilken dialekt folk snakker eller hvilket land de bor i. I dag finnes det prosjekter som tar sikte på å harmonisere romanes som skriftspråk, det vil si å skape flles skriveregler og ordforråd på tvers av dialekter og landegrenser. På verdensbasis i dag er det en stor og raskt voksende litteratur på romanes. I Norge er det utgitt noen bøker med eventyr og historier fra virkeligheten, samt en ABC-bok. Sistnevnte er blant annet ment som et bidrag til å gi romanes en fast rettskriving i Norge.

Romanes er et språk med mange bøyningsformer og alle ord som blir tatt opp i språket blir bøyd i tråd med grammatikken i romanes. Låneordene blir også noe lydmessig (fonetisk) forandret, slik at opprinnelsen ikke alltid er helt tydelig. Romer som har oppholdt seg lengre tid i Vest-Europa og Skandinavia har også fått en del låneord fra fransk, tysk, svensk og norsk.

Romanes har også gitt ifra seg noen ord til andre språk: svensk tjej kommer av shej. Engelsk pal kommer av phral. Rumensk si–ai bafta (lykke til med…) kommer fra romanes bax – lykke/hell.