Heggeli familieavdeling

Dessverre må vi si nei til søknader fra familier som bor mer enn en drøy times kjøring fra Oslo. Det er fordi vi arbeider ut fra en modell i våre barnevernstiltak som handler om å kunne gi tett oppfølging og avlasting. Da kan ikke den fysiske avstanden mellom Heggeli og fosterhjemmet bli for stor.

Den tette oppfølgingen er ikke bare nødvendig og velkommen for fosterforeldrene. Den er også viktig for barnet. Dessuten er det verdifullt for barn som har bodd og knyttet kontakter med barn og voksne på Heggeli at de kan komme tilbake på avlastningsbesøk i helger og være sammen med oss.

Barna som bor på Heggeli kan ha vært gjennom stor grad av omsorgssvikt i sine unge liv. Det gjør at de er svært utrygge og skeptiske til nye omsorgspersoner, fordi de har blitt skuffet så mange ganger tidligere. De kan reagere med avvisning, aggresjon og antisosiale holdninger blant annet. Å være den voksne omsorgspersonen i et slikt forhold kan være tøft, og krever en trygg person med romslighet og mye tidligere erfaring med barn som strever.

For en del kommer den erfaringen gjennom yrkesbakgrunn, du jobber gjerne i et sosialfagligyrke, for eksempel som spesialpedagog, sosionom, sykepleier, lærer eller pedagogisk leder i barnehage. Andre har erfaring innen egen familie, du har kanskje selv barn som strever på ulike måter, eller du har levd tett på problematikken ved å vokse opp som søsken av  barn med utfordringer.

Mest av alt ønsker vi oss voksne med et oppriktig engasjement for barn, som tåler å stå i et langvarig forhold med et barn som kan være vanskelig å forstå.

Vi har ingen spesifikke aldersgrense på fosterforeldre, men er dere et ungt, barnløst par i 20-årene passer dere ikke så godt som fosterhjem for Heggeli, men kan heller muligens være aktuelle kandidater for et vanlig fosterhjem. Grunnen er at vi ønsker at dere skal ha fått noen erfaringer i livet som dere kan dra veksler på i omsorgen for barna og ungdommene fra Heggeli.

Fosterforeldre som blir fosterhjem for Heggeli, velger å ha omsorg for et barn som krever ekstra mye oppfølging. Derfor kan det i en periode være behov for at en av fosterforeldrene går ut av jobb og er hjemme med barnet. Vi sier at forelderen blir frikjøpt. Det innebærer at barnevernet utbetaler godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste, som er omtrent 400.000 NOK. Hvor lenge du frikjøpes er avhengig av hva slags behov barnet har for oppfølging, men du bør være innstilt på å være frikjøpt under hele oppdragsperioden der dere har omsorg for fosterbarnet fra Heggeli.

I dag vokser barn opp i mange ulike typer familier, og det ønsker vi også å vise i vår store Heggelifamilie.

Vi har fosterhjem med mor og far med felles barn, vi har fosterhjem med fosterfar og fosterfar, og vi ser stadig flere fosterfamilier som består av skilte som etablerer seg på nytt, og som gjerne har barn fra hver sine tidligere forhold med seg inn i familien. Vi ønsker oss flere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Mange av våre fosterbarn har en slik bakgrunn, og vi har behov for fosterhjem som kan ivareta barnets kulturelle tilhørighet.

Per i dag er ingen av våre barn  hos en enslig forsørger. Det er fordi vi tror oppgaven for deg som fosterforelder vil bli for tøff og utfordrende alene, vi ønsker at dere er to som kan lene dere på hverandre og støtte hverandre.

På Heggeli mener vi at det er viktig å legge til rette for kontakt mellom fosterbarnet og de biologiske foreldrene dersom det er trygt og kontakten tjener barnet. Vår erfaring er at det ofte kan være viktig for barn å vite hvordan det går med foreldrene sine, og å kjenne dem som del av eget opphav – selv om de ikke kan ha den daglige omsorgen. Vi er opptatt av å legge til rette for at barn kan ha best mulig samvær og kontakt med biologisk familie og annet nettverk i de tilfellene der dette er vurdert å være til det beste for barnet.For å bidra overfor  foreldre som ikke lenger har omsorg for barna sine, har vi et eget gruppetilbud, Foreldrestøtten, der vi arrangerer 4 temakvelder i løpet av året sammen med de biologiske foreldrene.

Erfaringsmessig vet vi at det kan bli konflikter og sårbare situasjoner hvis du har biologiske barn som er yngre enn fosterbarnet som kommer inn i familien.

Derfor, som en hovedregel, sier vi at egne barn bør være eldre enn fosterbarnet som kommer, og gjerne minimum 4–6 år eldre.

Et fosterhjem må ha en viss størrelse. Barna har krav på eget rom, og de kan være utagerende, så de trenger plass rundt seg. Dessuten bør hjemmene tåle en støyt. Et hjem fullt av dyre gjenstander kan fort få seg en del skraper og ødeleggelser.

Nettverk er viktig. Dere må kunne samarbeide med skole og nærmiljø – og ikke minst storfamilien, som bør kunne tåle noen som ødelegger et familieselskap, for eksempel. Disse barna oppdras av hele nærmiljøet, så det er viktig at de som er rundt dere har en raushet og forståelse for hva dere står i.

Ja. Å være fosterhjem innebærer at hjemmet ditt blir arena for offentlige tiltak. Du må derfor tåle at det føres tilsyn med fosterbarnet i ditt hjem, fra plasseringstidspunktet og helt frem til barnet fyller 18 år. Du må være innstilt  på  at du kommer til å trenge veiledning underveis. Og du må forstå at du ikke får barnet. I utgangspunktet er fosterhjem alltid en midlertidig løsning, selv om det i praksis ikke så ofte lar seg gjøre å flytte barnet eller ungdommen tilbake til den biologiske familien.