Fosterforeldre må langt fra være perfekte, men det er viktig at dere har evner, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem.
Ja det kan du! Men du må være innstilt på at det blir noe kjøring tur-retur Nordstrand i Oslo, hvis du ønsker å delta fysisk på våre felles fagdager og vår gruppeveiledning. Ellers så kan mye av veiledningen foregå på Teams og på telefon. Man mister noe på denne måten, men det gjør samtidig at tilbudet blir mer fleksibelt.
Men; Blir dere fosterhjem for oss for et barn som har bodd i en av våre avdelinger så kan det være viktig for dette barnet å besøke folk som barnet kjenner fra denne tiden. Det kan ikke gjøres på teams. Men av det som omhandler kontakt mellom «oss voksne» og våre samarbeidspartnere, vil vi være så fleksible som mulig
Barna som bor på Heggeli kan ha vært gjennom stor grad av omsorgssvikt i sine unge liv. Det gjør at de er svært utrygge og skeptiske til nye omsorgspersoner, fordi de har blitt skuffet så mange ganger tidligere. De kan reagere med avvisning, aggresjon og antisosiale holdninger blant annet. Å være den voksne omsorgspersonen i et slikt forhold kan være tøft, og krever en trygg person med romslighet og mye tidligere erfaring med barn som strever.
For en del kommer den erfaringen gjennom yrkesbakgrunn, du jobber gjerne i et sosialfagligyrke, for eksempel som spesialpedagog, sosionom, sykepleier, lærer eller pedagogisk leder i barnehage. Andre har erfaring innen egen familie, du har kanskje selv barn som strever på ulike måter, eller du har levd tett på problematikken ved å vokse opp som søsken av barn med utfordringer.
Mest av alt ønsker vi oss voksne med et oppriktig engasjement for barn, som tåler å stå i et langvarig forhold med et barn som kan være vanskelig å forstå.
Vi har ingen spesifikke aldersgrense på fosterforeldre, men er dere et ungt, barnløst par i 20-årene passer dere ikke så godt som fosterhjem for Heggeli, men kan heller muligens være aktuelle kandidater for et vanlig fosterhjem. Grunnen er at vi ønsker at dere skal ha fått noen erfaringer i livet som dere kan dra veksler på i omsorgen for barna og ungdommene fra Heggeli.
Familier som blir fosterhjem for Heggeli, velger å ha omsorg for et barn som krever ekstra mye oppfølging. Dere blir et spesialisert fosterhjem. Dette innebærer at man frikjøpes fra annen jobb 100 % i all den tid oppdraget som spesialisert fosterhjem varer. For denne jobben mottar dere en godtgjøring og en skattefri utgiftsdekning, i tillegg til barnetrygd. Du kan søke om permisjon fra din nåværende jobb om du ønsker det, slik at du kan gå tilbake til den når oppdraget er avsluttet eller når oppdraget ikke lenger er å regne som et spesialisert fosterhjem (m.a.o. når barnets omsorgsbehov ikke er like omfattende). Kontakt oss om du ønsker mer info om hva dette betyr.
I dag vokser barn opp i mange ulike typer familier, og det ønsker vi også å vise i vår store Heggelifamilie.
Vi har fosterhjem med mor og far med felles barn, vi har fosterhjem med fosterfar og fosterfar, og vi ser stadig flere fosterfamilier som består av skilte som etablerer seg på nytt, og som gjerne har barn fra hver sine tidligere forhold med seg inn i familien. Vi ønsker oss flere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Mange av våre fosterbarn har en slik bakgrunn, og vi har behov for fosterhjem som kan ivareta barnets kulturelle tilhørighet.
Per i dag er ingen av våre barn hos en enslig forsørger. Det er fordi vi tror oppgaven for deg som fosterforelder vil bli for tøff og utfordrende alene, vi ønsker at dere er to som kan lene dere på hverandre og støtte hverandre.
På Heggeli mener vi at det er viktig å legge til rette for kontakt mellom fosterbarnet og de biologiske foreldrene dersom det er trygt og kontakten tjener barnet. Vår erfaring er at det ofte kan være viktig for barn å vite hvordan det går med foreldrene sine, og å kjenne dem som del av eget opphav – selv om de ikke kan ha den daglige omsorgen. Det handler også om egen identitet, og det å få en sammenheng i livet. Vi er opptatt av å legge til rette for at barn kan ha best mulig samvær og kontakt med biologisk familie og annet nettverk i de tilfellene der dette er vurdert å være til det beste for barnet. I dette arbeidet står fosterforeldrene helt sentralt, og kan gjøre en betydningsfull forskjell for både barn og foreldre selv om de ikke lenger bor sammen.
Kanskje har du andre barn i din familie fra før, enten de er «egenfødte», adopterte eller kommet til familien på annen måte.
Erfaringsmessig vet vi at det kan bli konflikter og sårbare situasjoner hvis du har hjemmeboende barn som er yngre enn fosterbarnet som kommer inn i familien. Av hensyn både til eventuelle hjemmeboende barn og fosterbarnet, så er hovedregelen at eventuelle hjemmeboende barn bør være ganske selvstendige, dvs. store ungdommer.
Dere kan bo i leilighet eller hus, det spiller ingen rolle. Den kan ligge i en by eller være mer fredelig plassert. Men barna har krav på eget rom. Vanlig standard er godt nok. Men hjemmene bør tåle en støyt. Et hjem fullt av dyre gjenstander kan fort få seg en del skraper og ødeleggelser. Fosterforeldre bør tegne en god innboforsikring og ha et bevisst forhold til hva man har fremme i huset.
Nettverk er viktig. Dere må kunne samarbeide med skole og nærmiljø – og ikke minst storfamilien, som bør kunne tåle noen som ødelegger et familieselskap, for eksempel. Disse barna oppdras av hele nærmiljøet, så det er viktig at de som er rundt dere har en raushet og forståelse for hva dere står i.
Ja. Å være fosterhjem innebærer at hjemmet ditt blir arena for offentlige tiltak. Du må derfor tåle at det føres tilsyn med fosterbarnet i ditt hjem, fra plasseringstidspunktet og helt frem til barnet fyller 18 år. Du må være innstilt på at du kommer til å trenge veiledning underveis. Og du må forstå at du ikke får barnet. I utgangspunktet er fosterhjem alltid en midlertidig løsning, selv om det i praksis ikke så ofte lar seg gjøre å flytte barnet eller ungdommen tilbake til den biologiske familien.