Eggene koker på en plate og bordet dekkes på. Gjengen på Tomsbakken kommer en etter en og gjør seg klar til frokost før arbeidsdagen starter.

På bordet står brød, gulost, juice og alt man kan forvente i en typisk norsk frokost. Noen er litt sjenerte, andre ler før de kommer inn døra og gir seg ikke før dagen er omme.

– De som benytter arbeidstreningssenteret har hatt utfordringer i forhold til å komme ut i ordinært arbeidsliv. Vi tilbyr hjelp til å komme tilbake gjennom fysisk kroppsarbeid. Det gir en viktig mestringsfølelse. Her spiser de frokost om morgenen og smører en solid nistepakke, forteller Sissel Kaasa, kvalitetsrådgiver i Kirkens Bymisjon.

Gjengen på Tomsbakken gjør ulike oppdrag for Vestfold Fylkeskommune, steller historiske monumenter, klipper gress – og syr bunader. Men mer om det senere.

Etter frokosten bærer det ut og sette i gang utstyret. Gressklippere, ryddesager og annet får nye klippetråder og litt bensin. Akkurat i dag er det området utenfor det lille huset som skal pyntes. Huset som lånes av, og er plassert på eiendommen til, Nicolaus Wedel Jarlsberg. Staselige omgivelser altså, på Jarlsberg gård utenfor Tønsberg. Samarbeidet med Jarlsbergene har vært godt siden starten.

– For 23 år siden stilte han i orden den gamle rødmalte husmannsplassen for at Kirkens Bymisjon skulle ha et sted å drive det som nå er «Tomsbakken». Han er opptatt av å ta vare på oss og er stolt over at det er Kirkens Bymisjon som disponerer plassen, forteller Tomas Häggbom, driftsansvarlig og arbeidsveileder.

– Nicolaus er stadig innom og hilser på.

Kirkens Bymisjon har lang tradisjon med arbeidsinkludering og driver tjuetre ulike virksomheter i hele landet som har ulike målgrupper men samme mål; at alle skal oppleve mestring og verdighet, og at det er bruk for dem. Uansett livssituasjon.

Og sentralt i alle våre arbeidstiltak er det et måltid. Som regel en enkel, men næringsrik frokost og gjerne en lunsj og en kopp kaffe. Måltidsfellesskapet er en viktig del av av vårt DNA, og en måte å skape tilhørighet og samhold.

Men så var det bunaden da. Mens alle de andre går ut for å starte opp kantklipperne, går det en myndig dame bort til meg og sier forsiktig:

– En gang dro jeg til Mo i Rana på fylletur, og kom hjem med fagbrev i Nordlandsbunad…

Anne May Sundsdal er stille og tar liten plass rundt bordet, så denne lille informasjonen gir meg en påminnelse om Kirkens Bymisjons verdisetning; alle er mer enn det du ser.

Hun viser frem bunadene på et lite syrom og forteller stolt om hvordan de forsøker å få til en egen inntekt ved å reparere bunader. På Tomsbakken vet de at alle har noe i seg, noe unikt. Og at det beste er å gi rom til de ressursene som bor i folk.

Jeg spør Tomas hva Tomsbakken betyr for arbeiderne:

– Jeg blir fortalt ting som: «Uten Tomsbakken hadde jeg ikke klart meg ut av rusen» og «Uten Tomsbakken hadde jeg nok ikke vært i livet nå». De forteller også at de har vært inn og ut av fengsel og rus i mange omganger, og at det oftest er manglende, eller dårlig ettervern som er årsaken, men at Tomsbakken har vært redningen. Hos oss får de jobb og gå til, som gir mening med livet.

Eller som en av arbeiderne skrev til han:

Du har ikke gitt oss opp, du har kriga for oss, dratt oss med, gitt ansvar og gitt oss rom til å vokse og få frem selvstendigheten, så tusen, tusen takk

Ved å gi måltider til Kirkens Bymisjon – enten en gang eller fast hver måned – hjelper du oss med å finansiere alle disse arbeidstiltakene. Du er med på å dekke bordet med egg og grovbrød. Du er med på å sy bunader og klippe gress.
Du er med på å gi mennesker en arbeidshverdag med verdighet.

Takk for maten.