Også ansatte og gjester i Kirkens Bymisjon har opplevd hatefulle ytringer. Dette førte blant annet til utviklingen av en antirasistisk handlingsplan i 2022 – og nye retningslinjer for håndtering av hets på sosiale medier. Her står det følgende:

«Kirkens Bymisjon oppfordrer til en respektfull ytring av meninger og verdsetter et mangfold av synspunkter. Selv om vi kan ha forskjellige meninger, ønsker vi å invitere til en konstruktiv dialog der alle stemmer blir hørt og respektert.» 

Men ytringsfrihet koster 

Ifølge en nylig rapport fra Fritt Ord er det stor oppslutning blant befolkningen om at ytringsfrihet er et viktig prinsipp i samfunnet. Samtidig aksepterer et klart flertall ytringer i offentligheten som kan oppleves som krenkende – særling når det gjelder politikk, religion, migranter og skeive. 

Rapporten viser også at 69 prosent er enige om at hatefulle ytringer kan skade like mye som fysisk vold. Kvinner og minoriteter er oftere utsatt. 

En konsekvens er at over halvparten av dem som opplever dette vurderer å unngå å delta i samfunnsdebatter – og at 15 prosent trekker seg, ifølge Medietilsynet. 

Hets på sosiale medier 

Ansatte i Kirkens Bymisjon har også opplevd hets og hatefulle ytringer på sosiale medier.  

I 2024 uttalte generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal følgende:  

– Vår medarbeider ble hetset fordi Kirkens Bymisjon ønsket muslimer en god id-feiring. Det førte til at vi måtte stenge kommentarfeltet. 

Hilsningen utløste et ras av hatefulle ytringer. Da den ansatte som jobbet med sosiale medier også svarte på kommentarene med sitt eget navn, utløste det en ny runde med hatefulle kommentarer.  

«Mulig navnet ditt er en liten del av kjernen her. Slutt å degge opp for muslimene frem til de er blitt en del av det norske samfunnet», skrev en. 

– Som organisasjon vil vi kjempe for ytringsfrihet, og har høy terskel for et slikt grep. Men når mangel på respekt for mangfold og dialog renner inn i kombinasjon med personangrep, må det til, sa generalsekretæren videre. 

Også ved andre anledninger – blant annet kvinnedagen, FN-dagene mot rasisme og islamofobi, romenes internasjonale dag og pride – har Kirkens Bymisjon opplevd å få hatefulle kommentarer på sosiale medier.

– Her har vi eksempler på grupper som har blitt utsatt for diskriminering og trakassering. Vi har noe å glede oss over på deres vegne – og vi har fremdeles mye å kjempe for sammen, forklarte Hvambsal.

Kvinne, muslim og politisk aktiv

Maria Qureshi er politisk rådgiver i Kirkens Bymisjon. Privat er hun også bystyremedlem og leder av Kvinnenettverket i Oslo Arbeiderparti.  

Tidligere i år opplevde hun grov hets og hatefulle ytringer etter å ha tatt standpunkt om å ikke delta på en minnesmarkering grunnet det hun beskrev som «en scene der oppmerksomheten flyttes bort fra vold mot kvinner og over på kulturkrig».

– Har hets grunnet ditt private politiske engasjement også påvirket deg på arbeidsplassen i Kirkens Bymisjon? 

– Ja, jeg vet om minst én e-post som ble sendt til arbeidsgiveren min med hatefullt innhold og usanne beskyldninger om meg. Det opplevde jeg som svært belastende. Når hets finner veien inn på arbeidsplassen, blir det ekstra vanskelig å legge det fra seg.

– For meg har det vært en påminnelse om at hatet ikke bare finnes i kommentarfelt og på sosiale medier. Det kan også dukke opp på steder der man egentlig skal føle seg trygg. Jeg tror mange undervurderer hva det gjør med et menneske over tid, forklarer hun. 

– Hva tenker du om det at flere politiske profiler vurderer å trekke seg grunnet hets og trusler? 

– Jeg synes det er både bekymringsfullt og skremmende. Ingen skal måtte velge mellom egen trygghet og politisk engasjement. Det som bekymrer meg mest, er kanskje alle dem vi ikke ser. De som vurderer å engasjere seg, men som lar være fordi de ser hva andre blir utsatt for. Da går vi glipp av viktige stemmer før de i det hele tatt får kommet til orde. 

– Hvordan tror du dette påvirker demokratiet vårt, særlig med tanke på at det oftere rammer kvinner og minoriteter? 

– Jeg tror demokratiet vårt blir fattigere. Et levende demokrati trenger mennesker med ulike erfaringer og bakgrunner, ikke bare dem som klarer å stå i belastningen.

– Når minoriteter rammes uforholdsmessig hardt, risikerer vi å miste viktige stemmer og perspektiver som samfunnet trenger å høre. Da blir både demokratiet og den offentlige samtalen svakere, svarer Qureshi. 

Skeiv kristen hets  

Kollega Henning Meling, spesialsykepleier og avdelingsleder ved Kirkens Bymisjons gateklinikk, har også privat markert seg i samfunnsdebatten rundt hets og hat mot skeive. Særlig knyttet til sine egne erfaringer som skeiv kristen, og som overlevende etter terrorangrepet mot de skeive utestedene i Oslo i 2022.  

– Har du opplevd hets og hatytringer grunnet ditt private engasjement for skeive?

– Jeg har opplevd lite personlig rettet hets og hatytringer på bakgrunn av hva jeg har sagt eller skrevet om skeiv tematikk, hvis vi ser bort fra kommentarfelt på Facebook. Men der har jeg inntrykk av at ingen blir spart.  

– Jeg fikk en gang tilsendt en video fra en kristen gammel venn, med en kvinne som snakket om hvordan hun ved Guds hjelp hadde blitt fri fra sin lesbiske seksualitet. Jeg tror dette var godt ment, som en hjelp til meg. Flere av oss blir likevel negativt påvirket og redde av det som oppleves som en økende tendens, at flere snakker skeive ned, vil gjøre oss mindre synlige og ikke vil at barnehage og skole skal berøre temaet.

– Selv om dette ikke blir sagt direkte til meg, kan jeg jo ikke unngå å tenke at det er meg, og slike som meg, de mener.  

– Og så er det vondt at våre allierte «straighte» ofte ikke får det med seg, eller ikke forstår hvor personlig dette er for oss, og derfor ikke tar til motmæle, sier han.  

– Jeg har også lurt på om mange allerede har glemt terroren mot Pride 25. juni 2022, eller ikke har hørt om det, og dermed heller ikke kommer på at de kan ha kollegaer som går gjennom våren og juni ekstra tynnhudet. Men det skal også sies at jeg det siste året har opplevd at flere «ikke-skeive» har tatt et tydeligere og synligere standpunkt om å stå med skeive. Det er rørende, men også helt nødvendig.

– Har du opplevd slike holdninger også på jobb som sykepleier i Kirkens Bymisjon? 

– Jeg har ikke blitt utsatt for hets og hatytringer av kolleger i Kirkens Bymisjon, heldigvis, og Kirkens Bymisjons tydelighet om at «rom for alle» også gjelder skeive, gjør en forskjell for meg. Jeg håper vi også i all fremtid vil forbli en organisasjon hvor generalsekretær og ledere bruker tiden sin, kreftene sine og motet sitt til å heise pride-flagget, delta i debatten og i feiringen, og går stolt i paraden i enden av juni. Det er vanskelig å forklare hvor sterkt inntrykk det gjør på en skeiv ansatt å oppleve dette. 

– Men i 2023 var jeg deltager i et reality-konsept hvor jeg var en av åtte mannlige friere som skulle prøve å finne kjærligheten på bondelandet, med bonden som nødvendigvis var en mann. I løpet av høsten dette pågikk, fikk beboerne i boligen for mennesker med ruslidelser der jeg jobbet, etter hvert med seg at lederen var på TV, og at han var homofil. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger underveis, men møtte også fordommer, skepsis og skjellsord om min seksuelle orientering som jeg ikke hadde hørt før.

– Hvordan ble dette håndtert på arbeidsplassen? 

– Det var tøft, og en periode hadde jeg ikke lyst å forlate kontoret. En ansatt alle beboerne kjente og hadde stor respekt for og tillit til, Monica, likte dårlig det hun hørte. På et allmøte for beboerne sa hun tydelig fra om at dette ikke var akseptabelt, og at de skulle være klar over at de også snakket om henne, siden hun var skeiv. Den opplevelsen, den støtteerklæringen, kommer jeg aldri til å glemme.

– I forbindelse med at temaene rasisme, diskriminering og mobbing ble tatt inn i aktivitetsplanen, opplevde vi også at fordommer og holdninger ikke trenger å være konstante, det var en merkbar endring, og jeg kunne gå trygg ut av kontoret igjen, forteller Meling. 

I en undersøkelse utført av Sykepleien i 2020, oppgav hver fjerde sykepleier at de det siste året hadde vært vitne til at kolleger ble utsatt for diskriminerende eller hatefulle ytringer. De fleste som svarte antok at motivasjonen bak ytringene var diskriminering grunnet deres migrantbakgrunn, religion eller seksuelle orientering. 

Rasisme og diskriminering

I 2025 utførte Kirkens Bymisjon en kartlegging av rasisme og diskriminering mot tilreisende romer, som er en stor andel av gjestene som benytter seg av tilbudene ved Bymisjonssenteret i Oslo.

Funnene viste at over halvparten hadde opplevd skjellsord og nedsettende kommentarer gjentatte ganger. 48 prosent hadde opplevd å bli truet, ropt etter eller forfulgt – og hele 35 prosent hadde opplevd vold i form av å bli dyttet, slått eller skadet.   

«Det er en forbipasserende som har spyttet på meg hver gang han passerer. Ingen reagerer.»  

Dette er bare et av mange sitater som kom fram i spørreundersøkelsen.  

Bianca Cristea er fag- og tiltaksutvikler i Kirkens Bymisjon. Hun og kollegaene jobber for å bedre de humanitære forholdene for EU/EØS-migranter, den samme avdelingen som står bak kartleggingen.  

Personlig har hun ikke opplevd hets grunnet dette arbeidet, men tror det skyldes at hun selv er lite aktiv på sosiale medier.

– Hva er det viktigste denne kartleggingen har avdekket? 

– For oss som har jobbet med dette prosjektet over flere år, så er det først og fremst en trist bekreftelse på den grove rasismen mange av våre gjester opplever. Hvor ofte det skjer, hvor omfattende det er og hvor lite som rapporteres. Det har avdekket hvor strukturell diskrimineringen av romer er, allerede fra hjemlandet deres, og vist hvordan disse menneskene fort kan havne i en ond sirkel.

– Denne kunnskapen knytter vi også til internalisert rasisme, det at mange av våre gjester dessverre slutter å reagere på den rasismen de utsettes for, fordi de har blitt så vant til det. Da må vi snu blikket innover og tenke på hvilken rolle vi skal ha i disse situasjonene, både som sosionomer og ansatte i Kirkens Bymisjon. Òg som privatpersoner, som kan være tilskuere til ugreie ting som skjer på gata som forbipasserende.

– Hva kan vi da gjøre? 

– Vi må reagere! Vi må reagere, fordi vi har kommet dit hvor det er så mange som tillater seg å si ting som de ellers ikke ville turt å si for fire–fem år siden. Hvor langt skal det gå hvis vi tar denne retningen? Hva har skjedd med dialog og toleranse? Det er nesten som om samfunnet, på grunn av den politiske situasjonen, plutselig har endret verdier. Det handler ikke om fellesskapet lenger, men om individualisme.

– Hatet mot de mest sårbare og de som ikke er like oss selv, er økende. Hvor har det blitt av den grunnleggende tenkningen om at vi alle er mennesker, spør hun.

– Er rasisme mot romer, altså antisiganisme, annerledes enn rasisme ellers? 

– Nei, det er de samme mekanismene, men tre ting skiller seg ut. Antisiganisme er absolutt underbelyst og har veldig mange lag av strukturell diskriminering. Og fordi det har foregått i mange hundre år, har det også blitt internalisert – altså akseptert, slik at romer selv ikke definerer det som rasisme. Det ser vi i hvert fall blant gjestene våre. Og det er gjentakende i kartleggingen, at mange romer føler seg mindre verdt enn andre. 

– Hva tenker du det gjør med et menneske, det å føle seg mindre verdt? 

– Jeg tror først og fremst det bidrar til at du ikke klarer å stå opp for deg selv, når urettferdige ting skjer. Mange blir handlingslammet. Det er derfor vi må oppfordre folk til å både si fra og reagere når de ser eller hører slike ting. Ellers opprettholdes bare undertrykkelsesmekanismene, sier Cristea. 

Påvirker helsen negativt 

Når minoriteter utsettes for hets og hatefulle ytringer på grunn av stigmatisering, fordommer eller diskriminering, kan det utløse en sterk stressrespons og ha negativ effekt på både fysisk og psykisk helse. Dette kalles også minoritetsstress. 

– Forskning viser at det er en helt klar sammenheng mellom det å bli møtt med homofobi eller rasisme, og det å utvikle angst, depresjon og posttraumatisk stressyndrom, uttalte psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko i et intervju med Kirkens Bymisjon allerede i 2022. 

Tidligere i år holdt hun også et seminar om minoritetsstress for ansatte i Kirkens Bymisjon som ønsket bedre forståelse av tematikken.

– Minoritetsstress er ikke avgrenset til én situasjon, men er et vedvarende og kollektivt stress, forklarte hun da.

Mener det har blitt verre

En fersk rapport fra FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, viser at skeive fortsatt gjennomgående har lavere livskvalitet enn majoritetsbefolkningen. Særlig bifile og transpersoner rapporterte om dårligere fysisk og psykisk helse, samtidig som 25 prosent av transpersoner var blitt utsatt for trusler om vold.

– 6 av 10 skeive mener det har blitt verre for skeive i Norge de siste fem årene. For meg er dette svært alvorlig – og derfor har vi valgt å kalle rapporten for «Det føles som om verden går bakover», sa Stephen Adom, leder av FRI, under rapportlanseringen. 

Publisert 28.09.2026.
Foto: Torstein Ihle.