Terapi for den fordomsfulle

Psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko gir råd til deg som vil bli mer fordomsfri.

– Jeg prøver å ikke ha fordommer, men kjenner at jeg ofte har det likevel. Hva er fordommer, og hvorfor har vi det?

– Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull informasjon om mennesker som tilhører ulike grupper i samfunnet.

– Fordommer er noe vi alle har, og som formes gjennom sosialisering og gjennom samfunnet vi lever i. Fra samfunnets side blir vi ofte fortalt at fordommer ikke er bra, og at vi derfor skal prøve å ikke ha det. Fordommer er litt tabu, rett og slett.

– Hvis man opplever å bli møtt med fordommer over tid, kan det føre til psykisk uhelse, sier psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko.

– For min del tror jeg at jeg noen ganger ikke er klar over at jeg har fordommer engang…

– Veldig mange av fordommene våre er nettopp ubevisste. Og det er ikke alltid at de ubevisste fordommene våre stemmer overens med de bevisste. Ofte aktiveres de ubevisste fordommene våre i situasjoner der vi må forholde oss til kompleks informasjon og ta raske beslutninger. Ubevisste fordommer vil si at hjernen vår tar noen snarveier som kan føre til at vi forskjellsbehandler andre.

– Hva med deg, har du fordommer?

– Ja. Selv kommer jeg fra Groruddalen, øst i Oslo, og tidligere hadde jeg fordommer mot folk fra vestkanten av byen. Jeg tenkte at alle på vestkanten har pelskåpe, Ferrari og store villaer, og at deres verdier ikke speiler mine egne. For noen år siden flyttet jeg til vestkanten selv, og innså at her bor det mennesker med all slags sosioøkonomisk bakgrunn fra hele verden. Da fikk jeg meg en lærepenge.

– Flere gjester og brukere av Kirkens Bymisjons tilbud opplever å bli møtt med fordommer. Hva kan være konsekvensene av det?

– Hvis man opplever å bli møtt med fordommer over tid, kan det føre til psykisk uhelse. For eksempel viser forskning at det er en helt klar sammenheng mellom det å bli møtt med homofobi eller rasisme, og det å utvikle angst, depresjon og posttraumatisk stressyndrom. Det går ut over selvfølelsen til de som opplever det, og for mange blir det en konstant følelse av utrygghet og stress fordi man ikke vet når og hvor man kan risikere å oppleve det igjen.

Psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko. BY 02/22. Foto: Torstein Ihle — – Forskning viser at det er en helt klar sammenheng mellom det å bli møtt med homofobi eller rasisme, og det å utvikle angst, depresjon og posttraumatisk stressyndrom, forteller psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko.

– Har du selv opplevd fordommer, rasisme eller diskriminering?

– Ja. Jeg har jo minoritetsbakgrunn, og da jeg var yngre ble jeg ofte møtt med at det er utrolig at personer som meg kunne snakke så bra norsk, eller ta en høyere utdanning. Noen ganger virker det som at folk blir overrasket over at «sånne som meg» gjør ting på lik linje med alle andre. Jeg har opplevd å bli kalt «n-ordet» og fått høre at jeg skal «dra tilbake til der jeg kommer fra». Det jeg oftest opplever er mer subtile former for rasisme, som å bli mistenkeliggjort når jeg går inn i en butikk eller at noen flytter seg når jeg går inn på bussen.

– Du er psykolog og hjelper andre psykologer til å bli bevisst sine fordommer og bli mer mangfoldskompetente. Hvorfor gjør du det?

– Temaer som rasismerelatert stress og traumer går ofte under radaren i terapirommet. Psykologer er ikke trent i å tematisere dette, kanskje fordi mange psykologer med majoritetsbakgrunn ikke opplever det selv, og blir litt «blinde» for det. Forskning viser at mange psykologer synes det er ubehagelig å snakke om, og at de unngår temaet. I tillegg vet vi at mange med minoritetsbakgrunn har opplevd at psykologene de har gått til har fordommer. Dette ønsker jeg å gjøre noe med. Mange minoriteter har behov for å snakke om og bearbeide sine opplevelser med rasisme, i et rom der de ikke risikerer å bli utsatt for det igjen.

– Hva kan man gjøre med det?

– Dette kunne jeg snakket mye om! Men kort sagt tror jeg det handler om å styrke egen mangfoldskompetanse. Terapeuter må bli bevisst eget ståsted i møte med mennesker med ulike sosiale identiteter enn de selv. For eksempel er jeg selv heterofil. Hvis jeg da møter en person som er skeiv eller trans, vet jeg at jeg ikke nødvendigvis har de samme erfaringene ute i samfunnet. Disse ulike erfaringene gjør at jeg ubevisst kan komme til å si ting som oppleves ugreit for den andre, eller mangle forståelse for noen av de utfordringene vedkommende møter på. Dette kan terapeuter og klienter gjerne snakke og reflektere over sammen.

– Hva med oss som ikke er terapeuter – hvordan kan vi bli mer fordomsfrie?

– Jeg tror det er umulig å bli fordomsfri, men jeg tror det er mulig å øke bevisstheten rundt maktstrukturer og egne fordommer, og utfordre de slik at de i mindre grad påvirker hvordan vi behandler andre. Man kommer langt med å lese seg litt opp om for eksempel rasisme, privilegier og interseksjonalitet. Det kan også være lurt å gjøre en innsats for å utvide sitt sosiale nettverk. Prøv å ikke bare være med folk som ligner deg selv.