Det som skal bli en minnerik dag, startet allerede klokka ni med felles frokost og aktiviteter ved Kirkens Bymisjons fritidshus i Tønsberg.

– Vi fikk Nugatti og gamet litt før vi kom hit, forteller Matias (9).

– Og nå er vi på bondegård. Det blir veldig gøy å få se alle dyrene, sier Sosuna (10).

Lyden av sommeridyll bekrefter entusiasmen – med både latter, dyrelyder og beskjeder på kryss og tvers.

Det gjør også miljøterapeut Marita Zeylon.

– Det er veldig gøy. I dag skal vi hilse på dyra, gå natursti og grille. Sommercamp er noe barna har sett fram til hele året. Her blir det mange gode sommerminner de kan ta med seg videre, forteller hun.

Marita er blant de ti voksne fra Kirkens Bymisjon som har ansvaret for å følge og passe barna på gården.

– Vi er en god blanding av ansatte, frivillige og folk i språkpraksis, sier hun.

På gårdsplassen står 40 barn oppstilt på rekke og rad og lytter spent til gårdeier Ingunn, som har tatt de imot.

Først sendes halvparten av gårde på natursti ledet av den andre gårdeieren, mannen hennes. Mens de forsvinner over gressplenen inn mot skogen, gir hun den andre halvparten som står igjen viktig informasjon.

– Vi må først bli litt kjent her, så skal dere få gå hvor dere vil og finne på det dere har lyst til selv, sier hun.

Du store alpakka

Informasjonen er viktig for å ivareta dyrene, og for at barna skal lære reglene: hvor de kan gå, hvilke porter de kan åpne, hvilke av dyrene de kan mate og hvordan de ikke skal skremme dyrene.

Er det noen som lurer på noe, spør hun høyt før barna slippes til.

– Er det haier her? spør Matias.

– Nei, vi har ikke haier, svarer hun.

Sosuna rekker opp hånden og spør: – Når skal vi få se alpakkaene?

Ingunn må dessverre skuffe.

– Det ble født en babyalpakka i går, og mammaalpakka trenger litt ro nå. Vi får dessverre ikke besøkt dem i dag, men dere skal få hilse på mange andre dyr, forsikrer hun.

Lyden av et unisont «åååååå» fra barna bekrefter både skuffelsen – og gleden over den nyfødte som heter Linus.

Omvisningen starter med å mate ender. Først får barna delt ut maiskorn, så lokkes endene ut. Barna strekker ut hendene fulle av mais og endene spiser. En jente blir litt redd og må trøstes av miljøarbeider og frivillig Mykola Yuryshynets.

– Det går bra. De er ikke farlige, forsikrer han og gir jenta en klem.

Mykola har bakgrunn fra Ukraina og startet i språkpraksis ved Kirkens Bymisjon for omtrent et år siden. Han er veldig populær blant barna.

– Noen barn liker å klemme og vil være bare med meg. Det er veldig hyggelig, men jeg må jo passe på alle sammen. Jeg prøver så godt jeg kan å gi alle barna like mye tid, sier han.

Neste på programmet, er å hilse på andungene. De er i bur inne i fjøset, og skal ikke mates med mais. Senere skal barna få mate de med melorm.

– Så søte de er, sier flere av barna.

Håndvask og myggstikk

Før ferden går videre til grisene, får barna beskjed om å vaske hendene med vannslangen. I håndvaskekøen snakker barna om alt fra fotball-VM til nye bekjentskap.

– Jeg heier på Norge, sier en.

– Jeg heier på Portugal og Ronaldo, sier en annen.

– Jeg har fått en ny venn her i dag som heter Kamilla, skyter Sosuna inn.

Imens oser røyken fra bålpannen i bakgrunnen. To av de voksne er i gang med å grille hamburgere som barna skal få servert etter å ha hilst på alle dyrene.

På vei til kaninene, går barna forbi blikkboksene som er stablet på en krakk og kurven med baller de kan kaste på dem. Men det får vente.

– Kaninen Maui har fått myggstikk på det ene øyet og må kanskje til dyrlegen, forteller gårdeier Ingunn.

Barna lytter mens hun forteller videre at kaninene kan bli redde når de bæres av mange forskjellige mennesker, derfor må barna la de komme til dem selv. Dette er deres friområde.

– Men dere kan mate de med løvetannblader, sier hun.

Videre går ferden forbi sauene, og eslene.

– Kos er det beste esler vet om, sier hun.

Plutselig spankulerer en rad med høner forbi. Barna titter inn i hønsehuset for å se etter egg, og får beskjed om å stille seg på rekke og rad igjen, for å mate dem. Hønene spiser også maiskorn.

– Disse er unge høner, og dette er en av de første gangene de kommer frem til de som er på besøk. Det er sikkert fordi dere er så rolige og snille, sier gårdeieren.

Her får du en liten stemningsrapport fra barna:

En hund bjeffer

Når endene oppdager at barna igjen har mer mais å by på, kommer også de vaggende.

– De er ikke like forsiktige som hønene når de forsyner seg, advarer Ingunn.

Før også barna skal få spise, må gruppene rotere. De som har vært på natursti skal nå på omvisning, og motsatt. Noen barn komme løpende fra gressplenen, mens andre løper til.

Matias og Anna (11) er blant dem som er tilbake.

– Nå skal vi hogge ved og leke, sier Anna.

– Jeg har så lyst til å kose med eslene, sier Matias.

Begge løper av gårde mot eselhuset og åpner porten.

– Kosegreiene er her. Esel, kom hit, sier Matias med en børste i hånden.

– Oj, Himalaya! Den er så søt, sier han mens de begge børster eselet Tussi.

Vi hører en hund som bjeffer i bakgrunnen, men har ikke sett den enda.

– Det er hunden vår som er hjemme i huset, bekrefter gårdeieren.

Lenger ned i saken kan du se video og høre Matias og Anna fortelle om sommercampen.

Matias og Anna løper videre til kaninhuset.

– De spiser og vasker seg, sier Matias, mens han titter inn og bekrefter at han ser to kaniner.

– Den brune er søtest, sier Anna.

Diskusjonen om hvordan man kan se kjønnet på kaninene er i gang. Gårdeieren spør:

– Hvis det hadde vært en jente og en gutt, hva hadde skjedd da?

– Da hadde det blitt barn. Så det er bare jenter da? spør Anna.

Gårdeier bekrefter at det er nok med bare to jentekaniner: Maui og Sprett.

– Hvor fort spiser de egentlig? spør Matias, forundret over hvor raskt bladene han har i hånden forsvinner.

– Det er så koselig og gøy, sier han til Anna, som kommer med flere løvetannblader.

Anna klapper den brune kaninen og bekrefter at den kjennes ut som kosebamsen hun har hjemme.

Tid for mating

I bakgrunnen hører vi en kubjelle. Det er en av gårdeierne som kaller barna inn. Det er tid for ny håndvask og en matbit. Barna stiller seg i kø på rekke og rad igjen, og får utdelt hver sin hamburger. De får også streng beskjed om å ikke mate dyrene med grillmat, for det tåler de ikke.

Mens barna spiser og tar en liten pause, forteller miljøarbeider Amir Kanaan litt om sommercampen. Han har jobbet ved Kirkens Bymisjons fritidshus i Tønsberg siden 2018.

– Dette betyr mye for barna. Målet vårt er at alle barn skal ha mulighet til å delta i aktiviteter, uansett hvilken økonomisk situasjon foreldrene deres er i. Vi har gjort dette i mange år nå, og hvert år prøver vi å finne på nye ting slik at barna kan få oppleve mye forskjellig, sier han.

Etter maten er det tid for frilek. Noen koser med eselet, noen ser på grisene, noen prøver seg i snekkerverkstedet og andre løper rundt og leker.

Matias og Anna bekrefter at hamburgerne var gode, før de løper videre mot geitene.

– De er veldig scary. De har horn og noen barn er redde for dem, forteller Matias.

Anna mener det skumleste på gården er alpakkaene.

– De kan bite og spytte, sier hun.

– Jeg er også litt redd for hønene. De løper rett mot deg og det ser ut som de skal kakke deg, sier Matias.

Men Matias har uansett gledet seg veldig til årets sommercamp, for minnene fra i fjor husker han godt. Han forteller at han har fått mange mye venner her. Anna er en av dem.

– Det er veldig gøy å gjøre så mange aktiviteter. Det har jeg faktisk ikke gjort så mange ganger dette året, sier han.

På en benk ved bålpannen, midt i grillosen, sitter miljøterapeut Marita og følger med på barna som løper rundt.

– Hvem er barna som er her i dag?

– Det er mange forskjellige barn, men i stor grad er det barn som kanskje ikke har så mange aktiviteter å fylle sommeren med. Dette er et tiltak som gjør at barna kan komme tilbake på skolen og fortelle at de også har gjort noe i ferien, forklarer hun.

Sveler og opprop

Kubjella ringer. Klokka nærmer seg to og alle barna samles midt på gårdsplassen igjen.

– Nå skal vi snart avslutte. Men først er det tid for sveler og saft, opplyser gårdeier Ingunn.

Mens barna sitter på utekrakker og spiser sveler med syltetøy, oppsummerer de voksne dagen ved å stille noen kontrollspørsmål fra naturstien.

– Hva kalles babyen til hesten? spør en av de voksne.

Flere rekker ivrig opp hånden for å svare. Det er tydelig at mange har lært noe nytt, og at de har kost seg. Lovnaden om minnerike sommeropplevelser ser ut til å stemme.

Det er plutselig tid for å begynne å pakke sammen. Ryggsekker, drikkeflasker, jakker og gensere samles inn før barna gjør seg klare til å stille opp på rekke og rad igjen til opprop.

Men først: «Tusen takk for oss», sier de i kor, og vinker til gårdeierne.

En og en ropes de opp mens miljøarbeider Amir krysser de av på lista. Marita, Mykola og de andre voksne hjelper til med å veilede barna videre inn i bussen.

Nå går ferden tilbake til fritidshuset i Tønsberg, hvor det kanskje blir litt mer aktiviteter før barna skal hentes: Perling, tegning, gamingklubb i kjelleren og legobygging er noen av mange valg de har.

– Håper vi får se alpakkaene neste gang vi kommer, sier noen av barna på vei mot bussen.

Dette er nok en bekreftelse på at de allerede gleder seg til neste gårdsbesøk, og på at dagen har blitt et fint sommerminne.

Og heldigvis er det bare dag to av årets sommercamp.

– I morgen skal vi på kino og bowling. Torsdag skal vi på Skyland trampolinepark og Høyt under taket klatresenter, og fredag skal vi på Karlsvika, sier Sosuna, som også gleder seg til resten av uka allerede.

Slik oppsummeres uansett en lang og vellykket dag fylt med mange spennende ferieopplevelser, både for store og små.  

Hør Matias og Anna fortelle om sommercampen:

Publisert 06.08.2026.
Foto: Stian Tandberg. Video: Catapult Film og Elisabeth Rodrigues.