Lær mer om dine rettigheter

Lurer du på hva du har rett på i din hverdag som ung? Her er noen viktige rettigheter som gjelder for alle mellom 0 og 18 år.

  • Helse

    Rett til helsehjelp

    Pasienter og brukere har rett til øyeblikkelig og nødvendig helsehjelp fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten.

    Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroller i kommunen barnet er bosatt i.

    Barn under 16 år er fritatt fra å betale egenandel for helsetjenester og helsestasjontilbudet for ungdom er gratis.

    Samtykke til helsehjelp

    Utgangspunktet er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Personer over 16 år har som utgangspunkt samtykkekompetanse.

    Når et barn har fylt 12 år skal det si sin mening i alle spørsmål om egen helse, yngre barn som er i stand til å danne sine egne synspunkter skal også bli hørt.

    I de tilfellene der barn av grunner som bør respekteres har rett på taushetsplikt fra helsepersonell, vil de også ha muligheten til å samtykke til helsehjelp.

    Rett til informasjon og medvirkning

    Pasienten skal få nødvendig informasjon til å medvirke til sin behandling. Informasjon skal gis på en hensynsfull måte, og den skal tilpasses pasientens behov.

    Informasjon til pårørende: Hvis pasienten samtykker eller forholdene tilsier det skal pasientens nærmeste pårørende informeres om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. For de over 16 år er hovedregelen at helsepersonell har taushetsplikt overfor pårørende. Foreldre skal likevel informeres hvis de trenger informasjon for å oppfylle foreldreansvaret. Hvis pasienten er under 12 år skal både pasienten og foreldre informeres. Hvis pasienten er mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldre eller andre med foreldreansvaret hvis barnet av grunner som bør respekteres ikke ønsker dette.

    Barn har særlige rettigheter under opphold på institusjon: Barn har rett til samvær med minst en av foreldrene eller andre med foreldreansvaret under hele oppholdet på helseinstitusjon. Barn har rett til å bli aktivisert og stimulert under oppholdet, og de har rett til undervisning.

    Barns partsrettigheter

    Et barn kan opptre som part i en helsesak dersom det har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder. I en sak som gjelder tiltak overfor rusmiddelavhengige under 18 år skal barnet alltid regnes som part.

    Rett til forsvarlig helsehjelp

    Helsepersonell skal utføre faglig forsvarlig arbeid og gi omsorgsfull hjelp.

    Klage

    Klageinstansen for brudd på pasientrettigheter er Fylkesmannen. Klagen må først sendes til den som har truffet vedtaket eller avgjørelsen.

     

  • Barnevernet

    Barnevernets oppgaver:

    Det er foreldrene som har det primære ansvaret for å gi sine barn omsorg. Når foreldrene ikke kan yte forsvarlig omsorg, skal barnevernet hjelpe til slik at barn og unge får den omsorgen, tryggheten og de utviklingsmuligheter de trenger.

    Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

    Barns rettigheter:

    I alle saker som angår barn, skal det tas hensyn til barnets beste. Det betyr at man skal gjøre en individuell vurdering av det konkrete barnets situasjon, og forsøke å finne den løsningen som etter en helhetsvurdering fremstår som den beste for barnet. Enhver avgjørelse skal vise at barnets interesser er identifisert og hvilken vekt de har fått.

    Barn skal også bli hørt i alle saker som angår dem. De skal få informasjon, uttale seg, bli lyttet til og tas hensyn til.

    Barnevernet plikter blant annet:

    • Å snakke med barnet for å høre hva barnet mener, ønsker eller tenker.
    • Å fortelle hvordan de har tatt hensyn til barnets ønsker og tanker i sin avgjørelse.
    • Å fortelle barnet grunnen til at de har bestemt seg for hvilken hjelp de skal gi.
    • Å forklare barnet hva som skal skje underveis i saken.
  • Politiet

    Møte med politiet

    Innbringelse: Når du er under 15 år kan du ikke bli pågrepet av politiet eller satt i varetekt. Politiet kan likevel ta deg med til politistasjonen på visse vilkår – her er det ingen aldersgrense. Eksempel på situasjoner der politiet kan ta deg med til politistasjonen: du er beruset og forstyrrer ro og orden på offentlig sted (f.eks. på et kjøpesenter).

    Bekymringssamtale: I visse tilfeller innkaller politiet barn under 15 år og deres foreldre til bekymringssamtale. De som blir innkalt har plikt til å møte opp. Dette er ingen straffereaksjon, men det er et forebyggende tiltak for å hindre fremtidige kriminelle handlinger eller kriminell adferd. Som barn har du i slike samtaler ingen plikt til å forklare deg. Du har rett til å si hva du mener og tenker om saken, og du har rett til å ta deg pauser under samtalen hvis du har behov for det. I forbindelse med en etterforskning kan politiet/påtalemyndigheten foreta ulike former for tvang mot personer de mistenker for lovbrudd. Dette kan for eksempel være pågripelse og varetekt. Pågripelse og varetekt kan aldri foretas overfor barn under 15 år.

    Hvis du er under 18 år, og har blitt pågrepet, har du rett til å bli overført fra politiarresten til en fengselscelle så fort som mulig, og senest dagen etter pågripelsen. Er du over 18 år, er fristen 2 døgn.

    Hvis påtalemyndigheten ønsker å beholde deg i varetekt, må de så snart som mulig fremstille deg for tingretten. Er du under 18 år, skal fremstillingen skje senest dagen etter pågripelsen. For personer som er over 18 år, er fristen 48 timer.

    Hvis du er under 18 år og pågrepet, har du krav på å få oppnevnt en forsvarer straks det er klart at du ikke vil bli løslatt innen 12 timer etter pågripelsen. Er du over 18 år, er fristen satt til 24 timer.

    En pågripelse skal skje så skånsomt som mulig. Du har krav på å vite hvorfor du blir pågrepet og du har rett til å forklare deg selv.

    Varetekt

    Ved varetektsfengsling har du plikt til å møte opp ved førstegangs fengslingsmøte. Hvis det er snakk om å forlenge en varetekt, kan du selv velge om du vil møte opp eller ikke.

    Under et fengslingsmøte har du rett til å forklare deg og få informasjon om siktelsen og hvorfor det er ønskelig at du skal varetektsfengsles.

    Besluttes det varetekt, skal det settes en tidsfrist. Er du under 18 år skal fristen være så kort som mulig og ikke overstige 2 uker. For de over 18 år er lengste fristen som hovedregel 4 uker.

    For de som er under 18 år ved varetektsfengslingen, skal isolasjon ikke skje.

    Under varetektsoppholdet har barn under 18 åre rett til samvær med sine foreldre. Som regel vil de under 18 år bli plassert i nærheten av hjemstedet sitt, hvis dette er praktisk mulig. Visse omstendigheter kan likevel tilsi at en slik plassering ikke skal gjøres. Som hovedregel skal de under 18 år plasseres på ungdomsenheter, atskilt fra voksne.

    Som mindreårig i varetekt har man rett til tilpasset informasjon og til å motta helsetjenester under oppholdet. Man har krav på 3 telefonsamtaler i uken av inntil 20 minutters varighet per samtale. For de over 18 år er telefonsamtaler mer begrenset.

    I varetektsoppholdet har mindreårige rett til å motta besøk ukentlig eller oftere, med mindre barnets beste eller sikkerhetsmessige hensyn taler i mot dette. Foreldrene kan motta reisestøtte fra kriminalomsorgen for å besøke barnet sitt i fengsel. Kostnader ved overnatting kan dekkes med inntil 3 dager, minst en gang i måneden.

    Så fremt det er praktisk mulig har mindreårige i varetekt med elevrettigheter, rett til undervisning under oppholdet.

    Ransakelse

    En ransakelse kan foretas overfor alle.  Politiet kan ransake person eller bolig når det er sannsynlig at en person har foretatt en handling som kan medføre frihetsstraff. En ransakelse skal foretas så skånsomt som mulig. På visse vilkår kan man kreve at en person med samme kjønn som den ransakte skal utføre ransakningen.

    Beslag

    Det kan tas beslag i gjenstander som antas å ha betydning som bevis i saken. Hvis man er uenig i beslaget som er gjort, kan man bringe spørsmålet inn for retten. Beslaglagte ting skal tilbakeføres når en sak er endelig avgjort, men mindre tingen kan inndrag.

    Rett til advokat

    På ethvert trinn av saken, herunder etterforskningen, hovedforhandlingen og ved bruk av rettsmidler, har siktede rett til bistand av en forsvarer. Siktede kan selv velge forsvarer, offentlig eller privat. Hvis den siktede er under 18 år, er det vergen som velger forsvarer. Hvis situasjonen skulle være at vergen og et barn som har fylt 15 år er uenige om valget av forsvarer, kan det argumenteres for at den mindreåriges valg skal tillegges avgjørende vekt.

    Er en person over 18 år pågrepet, skal vedkommende ha forsvarer når det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer. Det samme gjelder når den pågrepne er under 18 år, men da er tidsrammen på 12 timer.

    Under hovedforhandling skal den tiltalte ha forsvarer. Unntak fra dette gjelder saker om promillekjøring, etterfølgende alkoholnytelse, kjøring uten førerkort, forelegg og inndragning. For barn under 18 år gjelder ikke disse unntakene hvis påtalemyndigheten har påstått idømt ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff.

    Gjelder saken bøter eller betinget frihetsstraff, kan retten likevel oppnevne forsvarer når «særlige grunner taler for det», for eksempel når tiltalte er under 18 år.

  • Skole

    Retten til et trygt og godt læringsmiljø

    Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. For at du skal trives og lære er det viktig at du har det godt på skolen. Det å gå på skolen skal være en positiv opplevelse.

    Du har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Retten innebærer at du ikke skal bli krenket på skolen. Dette betyr at du ikke skal bli mobbet eller plaget, at du skal trives med læringssituasjonen og i klassemiljøet, at du skal føle deg inkludert og ikke bli diskriminert. Du skal ikke bli krenket av hverken medelever eller voksne på skolen. Dersom du ikke har det bra på skolen skal du få hjelp fra de voksne. Dette er en rettighet du har.

    Retten til et trygt og godt skolemiljø gjelder også på veien til og fra skolen. Du har rett på hjelp fra skolen også hvis krenkelsene, som for eksempel mobbingen eller plagingen, skjer på skoleveien.

    I opplæringsloven kapittel 9A står det at du og de andre elevene skal ha det trygt og godt på skolen. Retten til å ha det trygt og godt gjelder alt som er skjer i skolens regi, for eksempel skoleturer, leksehjelpordninger og SFO.

    Din egen opplevelse av miljøet

    Du vet best hvordan du har det på skolen. Verken rektor, lærere, foreldre eller andre elever kan vite dette bedre enn deg. Hvis du opplever at du ikke har det bra på skolen, har skolen plikt til å ta dette på alvor.

    Grunnene til at man ikke har det bra på skolen er mange. Noen blir mobbet, andre har få venner og føler seg ensomme.  Det er ikke noe krav om at du blir mobbet for at du skal få hjelp. Det er nok at du ikke har det bra. Skolen skal hjelpe deg uansett hva grunnen er til at du ikke har det bra.

    Hva skal skolen gjøre?

    Følge med
    Alle som jobber på skolen din har en plikt til å følge med på om du har det trygt og godt på skolen. Det er ikke bare læreren som skal følge med, men også andre som jobber på skolen. Dette betyr at blant annet helsesøster, ansatte i administrasjonen, vaktmester og assistenter skal følge med på hvordan du har det.
    Gripe inn
    Skolen skal ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering, men også mot mindre alvorlige krenkelser og hendelser. Dersom de ansatte ser at du eller noen andre blir krenket, plaget eller mobbet, skal den ansatte gripe inn og stoppe situasjonen. Den ansatte skal gripe inn med en gang dersom det er mulig uten at situasjonen blir farlig for den ansatte.
    Varsle rektor
    Alle som jobber på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at du ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det skal ikke mye til for at de ansatte skal varsle rektor. Rektor har plikt til å ta alle varsler på alvor.
    Undersøke
    Ved mistanke om eller kjennskap til at du ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen undersøke hva som har skjedd. Skolen plikter å undersøke saken så fort som mulig. Undersøkelsene skal prøve å finne bakgrunnen for at du ikke har det bra på skolen og forhold rundt deg som påvirker hvordan du har det.
    Tiltak
    Hvis du varsler om at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen sette inn tiltak for at du skal ha det bra på skolen. Det samme gjelder dersom skolen gjennom undersøkelser kommer frem til at du ikke har det trygt og godt. Det er rektor som har ansvaret for å sette inn tiltak for at du får det bra på skolen.
    Eksempler på tiltak
    Det finnes mange ulike tiltak man kan iverksette for å bedre din situasjon. Et tiltak kan være å skape gode relasjoner mellom elever, lærere og foreldre. Et annet tiltak kan være å endre klassemiljøet. Dette kan gjøres ved klassen er flinkere til å ha sosiale aktiviteter sammen, skape et miljø hvor elevene har omsorg for hverandre og ved å ha gode regler i klassen. Et annet tiltak skolen kan sette inn er å ha flere lærere tilstede, både i timene og i friminuttene. Det er også mulig å opprette støttegrupper for elever som ikke har det bra på skolen.

    Tiltaksplan

    Skolen skal lage plan med tiltakene som skal gjennomføres. I planen skal det stå:

    Hvilket problem tiltakene skal løse.
    Hvilke tiltak skolen har planlagt.
    Når tiltakene skal gjennomføres.
    Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene.
    Når tiltakene skal evalueres.
    Planen skal være skriftlig og skolen må dokumentere hva som skjer i saken og hvordan tiltakene gjennomføres.

    Skolens plikt til å gjøre noe gjelder helt til du opplever at det er trygt og godt å være på skolen. Det er din egen opplevelse av miljøet som er avgjørende.

    Rett til å bli hørt

    Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Det skal også tas hensyn til hva som er barnets beste. Dette står i FNs barnekonvensjon artikkel 3 og 12. Barnekonvensjonen er en avtale mellom nesten alle land i verden. I barnekonvensjonen står det hvordan barn skal og bør ha det.

    Skolen skal sørge for at du blir hørt, og at meningen din blir tatt hensyn til. Hva som er best for deg, skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid. Når skolen skal finne frem til hvilke tiltak som skal iverksettes er det viktig at den vurderer hva som best for deg.

    Hva skjer hvis du fortsatt ikke får det bra?
    Klage til fylkesmannen
    Hvis skolen ikke gjør nok for at du skal få et trygt og godt skolemiljø, kan du eller foreldrene dine melde saken til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal passe på at skolen følger lover som bestemmer at du skal ha det bra.

    For å ta kontakt med fylkesmannen må du:

    Ha tatt opp saken med rektor på skolen.
    Det må ha gått minst fem hverdager fra du tok opp saken med skolen.
    Saken må handle om den skolen du går på nå.
    Dersom Fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal for at du skal ha det bra på skolen, kan Fylkesmannen bestemme hva kommunen (og skolen) skal gjøre i saken slik at du får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal også sørge for at du blir hørt, og legge vekt på hva som er best for deg.

    Klage til Utdanningsdirektoratet

    Dersom du er uenig i Fylkesmannens vedtak, kan du klage til Utdanningsdirektoratet. Du må da sende klagen til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil vurdere klagen på nytt, og deretter sende klagen til Utdanningsdirektoratet.

    Utdanningsdirektoratet vil gå gjennom saken, vurdere klagen og eventuelt bestemme hva som bør gjøres videre.

  • Sosiale og økonomiske rettigheter

    Barnets beste

    I alle saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn og unges behov skal alltid kartlegges når foreldre søker om sosialhjelp.

    Barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem selv, barn skal likevel som hovedregel slippe å uttale seg i saker der foreldre søker sosialstøtte. Barnas behov skal i utgangspunktet fremmes gjennom foreldrene, barn skal ikke under noen omstendighet brukes som tolk for sine foreldre. Barn som ønsker skal få uttale seg.

    Sosialrettslige ytelser

    Sosialhjelp skal kun gis hvis man ikke har mulighet til inntekt på andre måter. Alle vurderinger om tildeling og utmåling av ytelser må skje etter en individuell vurdering.

    Oppholdskommuneprinsippet: Det er oppholdskommunen som har ansvaret for alle som søker sosialstøtte. Oppholdskommunen vil se den kommunen der man oppholder seg selv om dette er midlertidig.

    Forsørgerplikt: For barn under 18 år er utgangspunktet at det er foreldrene som er ansvarlig for å forsørge barnet sitt økonomisk. Dersom barnet går på videregående skole har foreldrene normalt ansvar for å forsørge barnet sitt frem til endt skolegang. Støtten foreldrene mottar fra NAV skal ta hensyn til dette.

    Økonomisk sosialhjelp: Økonomisk sosialhjelp er støtte man kan få fra NAV for å sikre inntekter til et forsvarlig livsopphold. De som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold har krav på økonomisk hjelp. Når foreldre søker får støtte skal barnas behov medberegner, og støtten til barn skal også dekke alminnelige skole og fritidsaktiviteter.

    Rett til midlertidig bolig: dersom man er bostedsløs skal kommunen hjelpe til med å skaffe midlertidig bolig. Det er krav om forsvarlig bolig, og dette kravet skjerpes hvis det blir benyttet av barn og unge.

    Klage: Vedtak om tildeling av sosiale tjenester kan klages inn for fylkesmannen.

    Trygderettslige ytelser

    Grunnstønad/hjelpestønad: Ytes til personer som på grunn av sykdom eller skade har nødvendige ekstrautgifter eller behov for ekstra tilsyn eller pleie.

    Arbeidsavklaringspenger: Er aktuelt for de som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, men som gjennom deltagelse i et arbeidsrettet tiltak og annen oppfølging har mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten.

    Uføretrygd: Er også aktuelt for de som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade. Men uføretrygd er en varig ytelse som er aktuelt etter hensiktsmessig behandling og/eller yrkesrettede tiltak, men som likevel ikke kan returnere til arbeidslivet.

    Man kan å ha rett på ulike typer ytelser knyttet til underholdsplikten for barn. Man kan ha rett på svangerskapspenger, foreldrepenger eller engangsstønad, barnetrygd og kontantstønad.

    Klage på en avgjørelse om utbetaling eller utmåling av de trygderettslige ytelsene sendes til det lokale nav-kontoret og behandles av nav klageinstans.