– Der vi før hovedsakelig møtte norske kvinner med rusutfordringer, møter vi nå et fenomen preget av migrasjon, rettighetsbrudd og økende utnyttelse, forteller avdelingsleder Amy Medin i Kirkens Bymisjon.

Sentralt på Grønland i Oslo finner vi Nadheim, Kirkens Bymisjons tilbud til mennesker som selger sex eller er utsatt for menneskehandel. Tilbudet, som i dag finnes i fire byer, har sitt utspring i Laura Nadheims pionerarbeid blant kvinner som solgte seksuelle tjenester i Oslos gatemiljøer på 1920–1960-tallet.

I dag jobber tilbudet først og fremst oppsøkende på ulike arenaer for å gi informasjon om rettigheter, bistand til å komme i kontakt med tjenester, og de tilbyr støttesamtaler og skadereduserende utstyr.

– Vi er et lavterskel, gratis drop-in-tilbud. De som kommer til oss kan være anonyme og vi har taushetsplikt, forklarer Amy.

– Hvem er det som selger sex? Det handler jo i stor grad om fattigdom, både økonomisk og rettighetsmessig. Historisk sett er det mennesker i sårbare livssituasjoner som selger sex, og hvem de er har endret seg opp gjennom årene. Mens vi tidligere hovedsakelig møtte norske kvinner, så er det i dag migranter som utgjør majoriteten av de vi treffer, sier Amy.

Samtidig understreker hun at det er et stort mangfold blant mennesker som selger sex, og at det bor store ressurser hos dem som benytter tilbudet til Kirkens Bymisjon.

– Vi møter mennesker fra hele verden, i mange ulike livssituasjoner og av alle kjønn. Hendelser og kriser ute i verden kan direkte påvirke hvem som reiser til Norge. Vi møter mange kvinner med barn i hjemlandet og stor forsørgerbyrde som derfor kommer hit for å selge sex, sier hun.  

Se video og hør Amy fortelle mer om arbeidet deres lenger ned i saken.

Utnyttelse av kvinner

De siste årene har de sett en økning av kvinner som kommer til Norge fra Sør-Amerika for å selge sex gjennom organiserte nettverk.

Kvinnene, som ofte er unge, fra 18–24 år, kommer hit for en begrenset periode. De har et stort informasjonsbehov og lite kunnskap om forholdene her. Selv om de vet at de skal selge sex, forteller de at de i liten grad kan sette premissene selv og kjenner ikke alltid til forholdene og omfanget.

Amy forteller at selv om de antar at mange er utsatt for utnyttelse eller menneskehandel, er det likevel mange barrierer for å anmelde og søke bistand. Mange opplever at den hjelpen som tilbys i Norge ikke treffer. Det er ofte komplekse saker med veldig usikre utfall som krever mye av den som anmelder.

– Ved å anmelde en menneskehandelssak tar man en stor risiko på vegne av seg selv og familien sin. Etterforskningen av sakene kan ta lang tid og fører ikke alltid fram. Da kan man ende opp med utvisning fra landet, represalier eller havne i nye utnyttelsessituasjoner, forklarer hun.

Beskytter hverandre gjennom fellesskapet

Kvinner som selger sex er svært voldsutsatte, de forteller om mye og grov vold. De opplever vold og trakassering både fra kunder, bakmenn og i kjæresterelasjoner. Det handler blant annet om seksuelle overgrep, trakassering, ran og utnyttelse. Det er mye stigma knyttet til sexsalg og mange opplever diskriminering.

Amy forklarer at terskelen for å kontakte politiet er høy. Det kan handle om manglende tillit, eller at kvinnene er redde for straff, for å miste boligen sin eller for å bli kastet ut fra landet.  

– Å tematisere vold og sikkerhet er derfor viktig i møte med kvinnene. Vi bistår også med å anmelde vold til politiet eller videreformidle informasjon hvis de ønsker det selv, sier hun.

Gjennom felleskapet kvinnene har funnet i Kirkens Bymisjon, kan de også beskytte hverandre ved å utveksle informasjon og sikkerhetsstrategier.

– Mange opplever det verdifullt å ha et felleskap der man kan være åpen om sexsalgserfaringer. Å selge sex er fortsatt stigmatisert, og mange velger å holde det skjult, forteller Amy.

Kamp for rettigheter

Kirkens Bymisjons arbeid handler i stor grad om å bistå mennesker som opplever rettighetsbrudd, eller som har behov for informasjon om hvilke rettigheter de har.

– Mange av dem vi møter lever med stigma og begrenset tilgang til hjelp. Terskelen for å kontakte offentlige instanser er høy. Og nettopp fordi mange står alene og lever så marginalisert, trenger de noen som tar kampen sammen med dem. Derfor er det så viktig at vi er her, sier Amy.

Hun forteller at de tar utgangspunkt i det den enkelte trenger der og da: informasjon, støtte i møte med hjelpeapparatet, tilgang til helsetjenester, juridisk veiledning eller praktisk bistand i krevende situasjoner.

– Vi jobber både individuelt og systemrettet. Vi står i de konkrete sakene sammen med den enkelte, samtidig som vi peker på strukturer som skaper eller forsterker sårbarhet.

Oppsøker digitalt

– Tidligere gikk vi oppsøkende på gata to ganger i uka her i Oslo. Nå foregår det oppsøkende arbeidet stort sett på andre arenaer, særlig internett, forteller Amy.

For eksempel på nettsider der det annonseres for salg av seksuelle tjenester.

– Vi ringer og sender meldinger for å fortelle om våre tilbud, og vi kan gi individuell oppfølging. Målet er å gi informasjon og senke terskelen for å ta kontakt.

Noen ønsker bare å hente gratis kondomer og glid hos oss, mens andre trenger helsetjenester, støttesamtaler eller å delta på sosiale arrangementer.

– Derfor er det viktig for oss å være så tilgjengelige som mulig. Mange lever uforutsigbare liv, så drop-in tilbudet er viktig. Det gir oss også mulighet til å avdekke andre behov vi kan bistå med.

Amy forklarer videre at målgruppen er veldig mobil og reiser mye rundt i landet. De tilbyr derfor også oppfølging over telefon, og drar stor nytte av og jobber tett sammen med tilbudet i de andre byene.

Hør Amy fortelle om arbeidet:

Et trygt rom

Tilbudet benyttes både av mennesker som selger sex nå, og av de som har lagt sexsalg bak seg. Det representerer fremdeles et trygt rom fordi de kjenner deres historie.

– Hver fredag inviterer vi til måltidsfelleskap. I forrige uke var vi rundt 25 personer fra 14 forskjellige land. Blant gjestene var det både mennesker som har kjent oss i flere tiår og noen som var i Norge for første gang.

– Det blir mye fine samtaler når vi spiser sammen. Det utvider rommet og støtten til hverandre.

Spekteret av livssituasjoner og nasjonaliteter rundt langbordet skaper et inkluderende fellesskap og en pause fra en hverdag som ofte er krevende.

Siden tilbudet har et stort språklig og kulturelt mangfold blant gjestene, er det viktig at også de ansatte speiler dette.

– De fleste som kommer hit, vil kunne møte en ansatt som snakker deres språk. 

I tillegg tilbys også en rekke aktiviteter som norsktrening, konserter, bowling og teaterbesøk.

– Tilgang til kulturopplevelser og aktiviteter sammen med andre betyr mye. Mange av de vi møter har lite nettverk og forteller at de er ensomme. Fellesskap og delte opplevelser er helsefremmende og bygger motstandskraft.

Flere av de som benytter tilbudet, har ingen andre kontaktpunkter når de kommer til Norge.

– Da blir vi det eneste stedet de kan henvende seg til, få bistand og støtte fra. Noen er veldig slitne, og trenger rett og slett bare et trygt sted hvor de kan få en liten pause, avslutter Amy.

Publisert 06.03.2026.
Foto og video: Elisabeth Rodrigues

Hvem var bymisjonæren Laura Nadheim?