Ofte stilte spørsmål
Under her får du svar på spørsmål vi ofte får. Du kan når som helst kontakte oss hvis du lurer på noe. Det er trygt og helt gratis.
Har du et spørsmål eller en sak til oss?
Politi og straff
Et forelegg er en forenklet straffereaksjon fra politiet. Kort fortalt er det et tilbud fra politiet til deg om en bot som er lavere enn det du kunne fått i en rettssak, i bytte mot at du tilstår lovbruddet. Å vedta et forelegg er det samme som å tilstå lovbruddet. Lovbruddet vil kunne dukke opp i politiattesten din (“rullebladet” ditt).
Dersom du ikke vedtar forelegget, har du to valg. Du kan si deg uskyldig i det du er blitt anklaget for, eller du kan si deg skyldig, men ikke godta størrelsen på boten. Dersom du kun motsetter deg størrelsen på boten, vil saken bli sendt til tingretten som vil fastsette boten. En slik behandling er mye raskere enn en vanlig rettssak, og kalles for tilståelsesdom. Dersom du mener du er uskyldig i det du er blitt anklaget for vil saken bli sendt til tingretten for å behandles som en ordinær rettssak. I begge disse tilfellene risikerer du å ende opp med en strengere straff enn om du hadde vedtatt forelegget.
Når du har fått et forelegg står det en frist i brevet som du må svare innen. Om du ikke gjør det vil politiet vurdere det som at du sier deg uskyldig i saken, og den vil vanligvis bli oversendt til tingretten for å behandles. Det finnes også mulighet for at politiet vil velge å henlegge saken dersom de synes det er for resurskrevende å ta saken din til retten, eller dersom de mener beviset de har ikke er godt nok. Om du synes fristen er for kort til å kunne bestemme deg for hva du vil gjøre, kan de be politiet om utsatt frist.
Har du spørsmål rundt et forelegg du har fått, eller trenger hjelp med å svare politiet? Kontakt oss på e-post, messenger, instagram eller telefon 22 41 22 40.
Hei! Som du viser til er både du og kjæresten din over den seksuelle lavalder, og har lov til å ta egne seksuelle avgjørelser. Det er likevel regler som forbyr det å ta bilder eller lage filmer som seksualiserer noen som er under 18 år, til og med om den personen er deg selv.
Hvis du tar seksuelle bilder av deg selv vil loven åpne for at du blir straffet for å lage barnepornografi, og om kjæresten din tar imot og lagrer bildene, vil han kunne straffes for å ha lagret barnepornografi. I tillegg til at det ikke er lov å ta eller lagre seksuelle bilder av noen som er under 18, er det heller ikke lov å sende nakenbilder til noen som er under 18, til og med om de har sagt at de har lyst på dem.
Når det er sagt, om dere begge er omtrent samme alder og har samtykket til lagring av bildene, er det lite sjanse for at dere vil bli straffet for å ha tatt eller lagret bildene.
Dersom du har sendt noen bilder og angrer, kan du kreve at den personen sletter bildene. Om de ikke gjør det, eller du trenger hjelp med å få noen til å slette bilder av deg, er det bare å ta kontakt med oss på, e-post, messenger, instagram eller telefon 22 41 22 40.
Det er bra du tør å spørre om noe som kan være vanskelig å snakke om. I Norge er voldtekt ulovlig. Det kan være lurt å anmelde saken til politiet om du ikke allerede har gjort det. Det kan være litt vanskelig å skulle møte politiet alene eller vite hva du burde gjøre. Da er det topp med en bistandsadvokat. En bistandsadvokat er en advokat som du også kan snakke med før du drar til politiet. En bistandsadvokat er en gratis advokat. Spør oss om du lurer på hvordan du kan få bistandsadvokat.
Å slå ned noen er ikke lov og du kan anmelde saken til politiet. Det kan være lurt å sjekke om du må booke time hos politiet når du skal anmelde. Politiet vil undersøke saken og finne ut om de har nok bevis til at de kan ta ut siktelse. Når politiet har etterforsket ferdig og saken skal til domstolen kalles gjerningspersonen for tiltalt.
Det kan være skummelt å få et brev fra politiet. Et avhør er en samtale mellom politiet og deg. Politiet skal alltid være nøytrale og i Norge har vi ikke good cop/bad cop sånn som på amerikanske TV-serier. Politiet skal alltid møte deg med respekt.
Hvis du er mistenkt eller siktet skal du kunne få ha med deg en forsvarer under avhøret. Hvis du er fornærmet i saken har du krav på å ha med deg bistandsadvokat. Lurer du på hvordan dette med forsvarsadvokat og bistandsadvokat funker kan du ta kontakt med oss.
Når du har fått innkalling til avhør har du en plikt til å møte. Det er derfor ikke smart å ikke stille. Blir du syk eller forhindra så er det viktig at du sier ifra slik at dere får satt opp en ny tid.
Skole
Skolen din plikter å gi deg et trygt skolemiljø, og skal ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dette gjelder både trakassering fra ansatte og fra andre elever, og gjelder likt på skolen, på skoleveien, SFO og på leksehjelp. Dette står i opplæringsloven.
Du skal ikke måtte være i en situasjon hvor du føler at læreren ikke liker deg, og i alle tilfeller ikke måtte oppleve at læreren snakker stygt om og trakasserer deg. Rektoren har ansvaret for å følge dette opp på skolen din, og er den første som bør kontaktes. Dersom rektor ikke sørger for at saken blir løst kan du klage saken videre til statsforvalteren.
Vi kan hjelpe deg med å ta kontakt med både rektor og statsforvalteren.
Barnevern
Hensikten med barneverntjenesten er at den skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme. Det står i loven som gjelder for barnevernet (barnevernloven) at formålet er å «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår».
Barnevernet må ta utgangspunkt i hva som er til det beste for barnet. Barn har også rett til å si sin mening og det skal legges vekt på hva barnet selv mener. Barn som har fylt 15 år, har også rett til å klage på barnevernets jobb og til å se sine egne barnevernsdokumenter.
Hvis du ønsker hjelp med en sak som gjelder barnevernet kan du ta kontakt med oss.
Jobb og lønn
Hvilken lønn du skal få skal stå i arbeidskontrakten din, enten du får timelønn, månedslønn, fast lønn eller lønn basert på provisjon. Norge har faktisk ingen minstelønn som gjelder for alle. Det er likevel noen typer jobb som har en minstelønn, og du kan finne en liste over disse jobbene her. Om lønnen som står i kontrakten din er lavere enn en minstelønn som står i loven, er det lovens minstelønn som skal gjelde.
I tillegg til den faste månedslønnen eller timelønnen din, kan du ha krav på tilleggsbetalt for overtid. Tillegget skal være på minst 40 %.
Om du ikke har fått betalt det du mener du har krav på, kan vi gjerne hjelpe deg med å kontakte arbeidsgiveren din, eventuelt ta saken videre til forliksrådet.
Du kan selv lese mer om reglene for overtid i arbeidsmiljøloven.
Advokat og rettshjelp
Ungdommer har sjelden penger til å betale for en advokat, så det er bra at du spør! Vi kan hjelpe alle barn og unge under 25 som vil ha hjelp til å få oppfylt rettighetene sine. Det er helt gratis å få hjelp av oss. Vi som jobber her er jurister og jusstudenter. Ofte kan saker løse seg uten at du må ha advokat. Hvis vi kommer frem til at saken din burde følges opp videre av en advokat, kan vi tipse deg om hvilke muligheter du har. Ingen skal måtte kjempe for sine rettigheter alene, derfor må du ikke nøle med å ta kontakt med oss dersom du trenger hjelp.
Rettshjelp er et ord som vi ikke bruker til vanlig. Rettshjelp betyr hjelp til å løse et juridisk problem. Et juridisk problem kan jo være ganske mye forskjellig. For oss så betyr det at dersom du tror du trenger hjelp til å få oppfylt en rettighet så kan du ta kontakt med oss. En rettighet er noe som samfunnet mener er noe du har krav på.
Alle som jobber hos oss har taushetsplikt. Vi forteller aldri til noen hvem klientene våre er og hvis noen ringer og lurer på om du har tatt kontakt med oss vil vi aldri gi ut den informasjonen. Alle som tar kontakt med oss skal være trygge på det.
Husleie
Hei, dette er et vanligere problem enn du tror. Ofte vil utleier si at dette skyldes manglende utvask, eller skader på leiligheten. Loven setter faktisk som krav at du leverer en leilighet tilbake til utleier «ryddet, rengjort og i samme stand» som når du flyttet inn. Vanlig slitasje må utleier likevel regne med, og det trenger ikke du å fikse. Har du gjort endringer i leiligheten som du hadde lov til å gjøre i henhold til kontrakten eller lov, kan utleier heller ikke kreve at du omgjør dette.
Iblant kan utleier komme med påstand om at du ikke vasket ut godt nok etter at han allerede har tatt over leiligheten. Utgangspunktet da er at når utleier har tatt imot nøkkel og godkjent utvask, så er dette endelig.
Dersom utleier krever å få beholde hele eller deler av depositumet, og du ikke er enig i grunnen til det, bør du prøve å finne en løsning med utleieren. Dersom dere ikke blir enige, kan du ta saken til husleietvistutvalget. Å fremme en sak for husleietvistutvalget koster kr 239 for deg som leietaker. Trenger du hjelp med noe av dette, kan vi gjerne bistå.
En ting som noen utleiere gjør, og som ikke er lovlig, er at de ber deg betale inn depositumet til deres konto. Depositum skal alltid betales inn på en spesiell depositumskonto som utleier ikke styrer over. Når pengene ligger i en slik konto utbetales de bare når dere begge er enige om dette. Dersom du har betalt depositum rett inn på utleiers konto kan du kreve å få pengene tilbakebetalt øyeblikkelig, eller, dersom du fortsatt leier på stedet, få pengene overført til en depositumskonto.
Har du flere spørsmål rundt depositum eller leieforhold er det bare å ta kontakt med oss på telefon, epost, på messenger eller på instagram.