I de to siste episodene møter vi «Kaja», som var høygravid da hun ble pågrepet og satt i glattcelle, én måned før fødselen. Hun forteller om hvordan fengslingen har påvirket morsrollen – og stiller spørsmål ved forskjellene mellom kvinner og menn i kriminalomsorgen.

Jeg mener at kvinner som beholder omsorgsretten til sine barn ikke bør sone i et vanlig fengsel, sier hun.

Kirkens Bymisjon har hatt flere kjente og ukjente gjester i podkasten, blant annet Petter Nyquist, som forteller om da han tilbrakte 30 dager i Halden fengsel i forbindelse med dokumentarserien «Petter i fengsel».

Også fengselsbetjent Nicoline Havnå, datter av Erling Havnå som er dømt for Nokas-ranet, har vært gjest og fortalt om sin oppvekst med en pappa i fengsel.

Utgangspunktet for podkasten er å gi innsikt i en virkelighet mange kjenner lite til, og å løfte fram hvordan fengsling påvirker innsattes liv og deres familier.

Kjønnsforskjeller i kriminalomsorgen

I februar 2025 var det 3020 mennesker i fengsel i Norge. Omtrent 95 prosent av de innsatte var menn. Det betyr at rundt 2900 var menn og rundt 150 var kvinner. Tallene er fra Kriminalomsorgen og omfatter ulike former for fengsling, blant annet varetekt, fengselsdom, forvaring og elektronisk kontroll (fotlenke).

Men det er ikke bare antallet innsatte som viser forskjeller mellom kvinner og menn i fengsel.

«Kaja» mener kvinner har færre muligheter enn menn når det gjelder både soningsforhold, utdanning, arbeid og kontakt med familien. Det er hennes hjertesak.  

Hun peker blant annet på at menn kan søke seg til fengsler med mulighet for overnattingsbesøk, mens ingen av kvinnefengslene hun kjenner til har tilsvarende tilbud.

Når podkast-vert Pernille Midjo, miljøterapeut i Kirkens Bymisjons Fri barn og familie, spør «Kaja» hvordan hun tenker at Norge tilrettelegge for kvinner som soner i fengsel, er svaret tydelig.

Veldig dårlig for kvinner generelt, og enda dårligere for mødre. Nå har jeg sonet to år, og jeg har fortsatt ikke møtt en eneste innsatt som skal tilbake til å være fulltidsmor, påpeker hun.

– Jeg mener at siden kvinner er så få av de innsatte i Norge, så bør det jo gjøre det lettere å tilrettelegge. Og mødre som skal tilbake til å være mødre er jo enda færre, så det bør også gjøre det enda lettere å tilrettelegge for dem.

Å være mamma bak murene

Da «Kaja» skulle begynne å sone dommen, var sønnen hennes to år gammel. Hun hadde hatt den daglige omsorgen for ham, og visste at fengslingen ville bli en stor omveltning for dem begge.

Før soningen ringte hun fengselet for å finne ut hvordan hun kunne gjøre overgangen best mulig for barnet. Hun ble satt i kontakt med Kirkens Bymisjon, som ga henne gode råd. Samtidig oppdaget hun at hun måtte søke om besøkstillatelse for at sønnen skulle kunne komme på besøk. Det tok flere uker å få dette på plass.

Det første besøket ble vanskelig. «Kaja» og barnets far måtte sitte under oppsyn, og foreldrene kunne ikke ha fysisk kontakt med hverandre.

For sønnen min blir det veldig rart når foreldrene hans ikke engang gir hverandre en klem.

På høysikkerhet i fengsel (lukket avdeling) hadde hun besøk av sønnen én gang i uken og maks 60 minutter ringetid i uken. For et lite barn betydde det i praksis svært kort tid til å holde kontakten. Hun måtte også dele ringetiden mellom sønnen og partneren, som plutselig sto alene med barn, jobb, hus og hund.

Høysikkerhet ga mer mestring

Paradoksalt nok opplevde «Kaja» at hun hadde det bedre på høysikkerhet enn på lavsikkerhet (åpen avdeling) på enkelte områder. På høysikkerhet var dagene mer strukturerte, med aktiviteter, trening, konserter og tilbud fra frivillige organisasjoner.

Hun begynte også på en bachelor i digital markedsføring og fullførte det første året mens hun satt der. Utdanningen ga henne både fokus og mestring.

Når hun etter hvert ble flyttet til lavsikkerhet fikk hun mer frihet og bedre muligheter til å ha kontakt med sønnen. Samtidig ble hverdagen mer passiv. Hun opplevde at det var få meningsfulle arbeidsoppgaver, og at det var vanskelig å få tilrettelagt utdanningen.

For «Kaja» betydde ikke mer frihet nødvendigvis mer mestring.

Besøksrommet ble viktig

På lavsikkerhet fikk sønnen komme på besøk én til to ganger i uken. Men det var bare ett besøksrom, noe som gjorde at andre innsatte kunne miste muligheten til besøk når rommet var opptatt.

«Kaja» mener fengslene trenger flere besøksrom, og bedre tilrettelegging for barn og familier.

Hun bidro selv til å gjøre besøksrommet bedre. Da hun kom dit, var det få leker, og rommet var lite tilrettelagt for barn. Sammen med en sosialkonsulent skaffet hun blant annet dekorasjon og leker. Kirkens Bymisjon donerte også utstyr til rommet.

For «Kaja» ble et mer barnevennlig besøksrom viktig for kontakten med sønnen. Hun mener hvert fengsel bør ha noen som har et tydelig ansvar for besøksrommene – både for innhold, renhold og tilrettelegging.

– Kvinner blir glemt

«Kaja» mener forskjellene mellom kvinner og menn i fengsel er større enn statistikken viser. Hun opplever at kvinner får dårligere tilbud og færre muligheter, blant annet når det gjelder arbeid, utdanning og kontakt med familien.

– Jeg føler at kvinner blir glemt og bortprioritert. Det gjelder også små ting som rutiner og regler.

Jeg trener veldig mye og har lenge mast om å få en sportsklokke, men jeg har fått nei fordi det er et kommunikasjonsmiddel. Eller kan være det, forteller hun.

Da hun ringte rundt til nesten alle herrefengslene, både høy- og lavsikkerhet, fant hun ut at mennene hadde lov til å ha sportsklokker.

Bedre forutsetninger for å bli rehabilitert

Men for «Kaja» handler det til syvende og sist om mer enn soningsforhold. Det handler om muligheten til å beholde rollen som mamma – og om å være best mulig rustet når straffen er ferdig.

Barnet mitt er en beskyttelsesfaktor. Jeg kjemper for å bli en bedre versjon av meg selv fordi jeg skal tilbake til morsrollen, sier hun.

I podkasten forteller «Kaja» også mer om det hun mener kan gjøre soningen for innsatte kvinner bedre, særlig mødre. For eksempel individuell tilrettelegging og alternative soningsformer.

– Jeg mener at å sone i kvinnefengsel, og i hvert fall på lavsikkerhet slik som det er nå, ikke oppfyller formålet med straff, som er å bli rehabilitert, sier hun.

Hør hele «Kaja» sin historie i Kirkens Bymisjons podkast «Ifengsel-podden», som er tilgjengelig på Spotify, Apple Podcasts og Podimo.

Publisert 16.09.2026.
Illustrasjonsfoto: Torstein Ihle.