Hver dag passerer om lag 150.000 mennesker gjennom Oslo S. Noen er på reisefot, andre skal bare innom en butikk. Men det finnes også dem som ikke har noe annet sted å gå. 

– Det som kanskje har overrasket meg mest, er den usynlige bostedsløsheten. Den usynlige nøden, sier Line Nyhus, som har vært leder av Sporet siden mars i år. 

– De menneskene som du egentlig bare passerer og som du tror er på vei til jobb eller er på reise. Nå når jeg jobber her, ser jeg jo at disse menneskene er her hele døgnet, av og til i flere dager. Det er utrolig hvor lett det er å gjemme seg bort på et så synlig sted. 

– Tilbyr noe mer

Sporet er Kirkens Bymisjons tilbud på Oslo S og Lillestrøm stasjon. Tilbudet kom på plass etter at Bane Nor ønsket å finne andre løsninger enn flere vektere og politi på stasjonen. 

– Oslo S, som jernbanestasjon og hovedbane­stasjon i Norge, har de samme utfordringene som de fleste hovedbanestasjoner i Europa, forteller direktør for Bane Nor Eiendom, Morten­ Stray Floberghagen.

Det er utfordringer med rus, psykiatri og bostedsløse. Det kan være ungdommer og av og til barn som har rømt fra institusjoner. I tillegg kan flyktninger fra andre land komme til stasjonen, uten å vite hvor de skal gå videre. 

Fram til 2010 brukte Bane Nor vektere og politi for å holde orden på stasjonen. 

– Og det gjør vi fortsatt. Men Kirkens Bymisjons Sporet tilbyr noe mer, sier Floberghagen. 

Mange sliter psykisk 

Målet med Sporet er å fremme trivsel og trygghet via råd, veiledning og samtaler. Ansatte kan henvise og følge mennesker til legevakt, Nav eller andre tilbud i Kirkens Bymisjon, og de samarbeider også tett med andre aktører i byen. 

Vi møter leder Line Nyhus i lokalene til Sporet på Oslo S. 

– Hvordan har de siste ukene vært her på stasjonen?

– I sommer hadde vi stengt i tre uker. Men ukene før og etter har vi kanskje aller mest sett mennesker som sliter med psykisk helse i ulik grad. Det kan være alt fra milde plager til mer alvorlige tilstander med psykose og paranoiditet. 

For veldig mange som søker inn til Oslo, er det naturlig å lande på Oslo S, ifølge Line.

– Det er jo Norges største knutepunkt. Og her vil mange bli lagt merke til av oss, på stasjonen eller av vekterne. Mange tar også kontakt selv for å få hjelp, forteller hun.

Om de ansatte på Sporet ser de samme menneskene dag etter dag, prøver de å nærme seg dem forsiktig og gradvis opparbeide tillit. Deretter informerer de om tilbudet og hva de kan hjelpe med. 

Alltid beredt

Det overordnede målet med Sporet er å gjøre Oslo S til et tryggere og varmere sted, ifølge Morten Stray Floberghagen fra Bane Nor. Det mener Marit Myklebust, som har jobbet ved Sporet i fem år, at de har fått til.

– Siden vi ligger i kjernen av byen, så bidra­r det også til at Oslo som by blir varmere, mener­ hun. 

Marit og kollegaene møter tendensene i samfunnet tidlig. Under flyktningkrisen i 2015, kom det mange fra Afghanistan og Syria til stasjonen. Også etter Russlands invasjon av Ukraina, kom det flyktninger til Oslo S. 

Vi må alltid følge med på det som skjer. De siste årene har det vært mer ungdommer på stasjonen enn tidligere, så da har vi tatt et større ansvar for dem, forteller hun. 

Møter mange unge

De siste to årene har Sporet, gjennom prosjektet «Barn og unge på Oslo S – stemmer for fremtiden», snakket med mange ungdommer på Oslo S. De aller fleste de møter, er gutter i alderen 16 til 18 år. I større eller mindre grupper. 

Ungdommene, både gutter og jenter, kommer inn til stasjonen fra hele Oslo. Og det er mange ulike grunner til at de tilbringer tid på Oslo S. De fleste bruker stasjonen som en sosial møteplass.

– De aller fleste vi møter er helt vanlige unge, med helt vanlige ungdomsinteresser og ungdomsproblemer, forteller Line Nyhus. 

I løpet av prosjektet har Sporet økt bemanningen i helgene, og prosjektet inn mot barn og unge skal fortsette i ytterligere to år. 

Sitter fast

Mange mennesker, både unge og eldre, kommer fra fjern og nær for å søke en bedre hverdag i Oslo, ifølge Line Nyhus. Både fra andre deler av Norge og fra andre land. 

Jeg tror det er et ganske vanlig fenomen mange steder, at man trekker mot de store byene i håp om at det er bedre der. 

Noen kommer fordi de ønsker et bedre liv, og så erfarer de at det er langt vanskeligere å få til enn de hadde håpet. 

– Og da blir de sittende litt fast her. Det er få steder å sove i byen, så for dem uten penger er det enklest å bli på stasjonen. 

I sommer har det vært mange ran i området rundt Oslo S, forteller Line. Da har mange kommet til Sporet for hjelp i etterkant. 

– De har mistet alt, telefon og penger. Så da prøver vi å hjelpe dem med å finne ut av hvor de skal starte for å få ting på plass igjen. Du kan ikke gjøre mye i Norge i dag uten telefon og bank-id. 

– Hva tenker dere om tiden framover?

– Kollegaene mine forteller meg at flere og flere vil trekke inn i stasjonen for varme. Så én bekymring jeg har er at det er litt for få steder i byen som tilbyr en seng for bostedsløse. 

Spesielle vektere

De ansatte på Sporet samarbeider tett med vekterne på stasjonen. Line mener vekterne på Norges største stasjon er i en liga for seg selv. 

– De jobber mye mer som «sosialarbeidere» enn andre vektere vi kjenner til. De setter pris på oss og sier veldig tydelig at vi trengs på stasjonen. 

Noen har vært på byen og gått tom for strøm på mobilen, andre har behov for en samtale. Av og til kan personer med demens gå seg bort og havne i stasjonshallen. 

– Det er nødvendig for folk som oppholder seg her at de blir møtt av mennesker med sosialfaglig kompetanse. Som kan lytte, men også bistå i kampen mot systemet.

Line mener det er en diskriminering i syste­met mot enkelte folkegrupper.

– Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om kultur. Vi ser tendenser til at det kan være vanskeligere å skaffe adekvat helsehjelp for mennesker som strever med rus og psykisk helseplager. Vi møter en del av de som faller mellom stolene i helsevesenet vårt. Da kan vi være en støtte for dem i møte med andre hjelpere, og noen ganger være en stemme sammen med dem. 

Jeg tror med sikkerhet at Oslo S hadde vært et mye mer kaotisk sted uten Sporet. Et kaldere sted. 

Tilbudet utvides kanskje

I 2024 ble det etablert et samarbeid mellom Bane Nor og Kirkens Bymisjon på Lillestrøm stasjon. Dette skal videreføres og ifølge Sporets rapport har de allerede registrert 549 møter med enkeltpersoner i Lillestrøm hittil i år. 

– Det er en stor økning fra i fjor, og det viser at det er behov for Sporet der også, sier Morten Stray Floberghagen i Bane Nor. 

Akkurat nå diskuterer de et liknende samarbeid på Ski stasjon. 

– Det er med bakgrunn i en utvikling vi ser på stasjonen der, med rus, hærverk og innbrudd, sier Floberghagen. 

– Vi ønsker å møte utfordringer på stasjonene våre med omsorg fremfor kontroll. Resultatet på Oslo S er et roligere og mer inkluderende miljø for både reisende og andre. Så det håper vi å videreføre til flere steder.

Publisert i Magasinet BY 03/2026.
Foto: Torstein Ihle.