– Du har drømt om å starte Baba bar siden du var tenåring. Hvorfor?

– Jeg ville alltid ha mitt eget sted, som gjenspeiler min bakgrunn. Jeg er født og vokst opp i Abu Dhabi, med syriske foreldre. Etter at vi flyttet til Norge i 1997, besøkte vi De forente arabiske emirater og Syria flere ganger. Jeg ble inspirert av kvinnelige entreprenører i regionen som kombinerte gjestfrihet og kultur.

– På den tiden var det trendy å ha et slags tredje rom, som var noe annet enn hjemmet og arbeidsplassen. De hadde for eksempel flere designbutikker som også var galleri og samlingssted. Uteliv, liksom. Dette eksisterte ikke i Oslo.

– Og har Baba bar, som du driver i Oslo, blitt dette for deg?

– Ja, jeg blir overrasket hver dag over hvordan fellesskapet her blomstrer. Det føles som jeg er tilbake i Midtøsten, som om jeg aldri reiste. Her er det globale Oslo til stede hver dag. Jeg føler vi gjør noe for de som kommer innom, på grunn av gjestfriheten og musikken og alt.

– Gjestfrihet er noe jeg har savna i Norge og Nord-Europa for øvrig. Der jeg kommer fra er gjestfrihetskulturen nær, koselig, øm. I Norge fant jeg ikke et slikt fellesskap, så jeg skapte mitt eget.

– Baba bar er en såkalt skeiv bar. Hva betyr det?

– Skeive med flerkulturell bakgrunn kom tidlig til Baba. Vi startet ikke i utgangspunktet som skeiv bar, men de kom til oss og identifiserte seg med stedet.

– For meg er det viktig at alle kundene skal kjenne seg velkomne. De skeive, outsiderne, diasporaen. Hos oss kan man være den man vil.

Jeg lærer mye av mangfoldet på Baba. Og hver gang jeg blir invitert inn i et møterom som entreprenør, blir jeg like overrasket.

– Alle som risikerer noe for å være seg selv, er et forbilde for meg, har du sagt. Hvorfor det?

– Jeg sier alltid at det er to ting jeg aldri kommer til å forstå, og det er utfordringene man møter dersom man er født med mørk hud eller identifiserer seg annerledes seksuelt.

– Alle mennesker sliter med identitet, og som kvinne må man ha mange masker. Men jeg er ikke svart, og jeg vil aldri forstå de kampene som de må gjennom.

– En kollega av meg fra Nord-Norge er transperson. Hun går rundt med stolthet hver dag, men samtidig står hun i fare for å bli trakassert for den hun er. Det er noen å se opp til, de risikerer mye.

Hør Dana fortelle om gjestfrihet, mangfold og Karpe:

– Du er ikke skeiv selv. Men kan en bakgrunn som migrant gjøre deg bedre i stand til å forstå utfordringer som også andre minoriteter opplever?

– Det enkle svaret er ja, men det er veldig relativt. Det er stor forståelse for hverandre blant ulike minoriteter, men det finnes nyanser også der. Det blir en del misforståelser, liksom. Ikke alle er enige hos oss heller.

– Hva er mangfold for deg?

– Da vi kom til Norge, møtte vi folk som var åpne og rause med oss. Så vi var heldige. Samtidig følte vi oss veldig utenfor, for det var ikke mange syrere her på 90-tallet.

– Gjestfriheten, særlig på utesteder og restaurante­r, er bedre i Oslo i dag. Men vi har fortsatt en lang vei å gå.

– Hvordan da?

– Jeg lærer mye av mangfoldet på Baba. Og hver gang jeg blir invitert inn i et møterom som entreprenør, blir jeg like overrasket. Det er 2026 og alle har blondt hår. Det er langt fra min hverdag, og jeg tror ikke menneskene i det møterommet vil forstå utfordringene i et mangfoldig miljø.

– Vi må bygge forståelse, og det prøver vi å gjøre hos oss. Jeg liker ikke ordet toleranse, for det høres ut som at du bare skal tåle noe som ikke angår deg. Vi må prøve å forstå hverandre. Jeg går ikke rundt og leter etter venner som er enige med meg. Man kan være uenige og likevel dele opplevelser.

Publisert i Magasinet BY 02/2026.
Foto: Torstein Ihle. Video: Elisabeth Rodrigues