Da Cesar først kom inn døren på Krohnhagen kafé for halvannet år siden, var det ikke med store ord eller høye forventninger. Tvert imot. Tanken på arbeid hadde vært fraværende i mange år. Angst og depresjon gjorde at arbeidslivet opplevdes som noe fjernt og uoppnåelig.
– Det var ikke en tanke engang, sier Cesar. – Jeg slet for mye med angst og depresjon til å se for meg at jobb var mulig.
Et første steg – i eget tempo
Cesar kom i kontakt med Kirkens Bymisjon og Krohnhagen kafé og veksthus for å få arbeidstrening. Først én dag i uken. Så to. Små steg, men med stor betydning.
– Det var tøft i starten. Bare det å komme til et nytt sted, møte nye mennesker og ha oppgaver å forholde seg til, var veldig mye for meg, forteller han.
Ragnhild, som er tiltakskoordinator i kafeen, husker godt førsteinntrykket.
– Han ser jo veldig tøff ut, men han var ikke så tøff da han kom inn til oss. Han kunne virke litt innesluttet i begynnelsen, men vi ble etterhvert veldig positivt overrasket. Han er lærevillig, inkluderende og omsorgsfull. En person som virkelig har fått en viktig rolle i miljøet her, også for nye deltakere på arbeidstrening, sier hun.
Trygghet før krav
I kafeen er arbeidstrening nettopp det: trening. Det betyr rom for dårlige dager, fleksibilitet – men også tydelige rammer.
– Det viktigste for oss er at folk først blir trygge på seg selv og på oss. Så kommer utviklingen naturlig derfra, sier Ragnhild.
Cesar peker selv på forståelsen og tryggheten som det avgjørende.
– Jeg kan si ifra hvis jeg har en veldig dårlig dag og ikke klarer å komme. Jeg blir møtt med forståelse, ikke kjeft. Det gjør at jeg føler meg trygg – og at jeg faktisk utvikler meg, sier han.
Over tid har det skjedd noe. De dårlige dagene har blitt færre. Selvtilliten har vokst. Og arbeid har gått fra å være en belastning til å bli noe han ønsker å bevare.
– Her er det en glede å gå på jobb. Det har jeg aldri kjent på før, sier Cesar.
En del av fellesskapet
I dag er Cesar en naturlig del av teamet. Han jobber med matlaging, står i kassen og andre daglige rutiner – oppgaver han aldri hadde sett for seg at han skulle mestre.
– Jeg trives nok best på kjøkkenet. Her får jeg stadig utfordret meg. For eksempel hadde jeg aldri bakt noe før jeg kom her. Det gir mestringsfølelse, sier han.
Men utviklingen stopper ikke ved kokkeferdigheter. Cesar har også fått ansvar for deltakere i arbeidstrening, og fungerer i dag som en støtte og mentor for andre.
– De sier at jeg er tålmodig og trygg å spørre. Jeg prøver å være den støtten for andre, slik jeg selv har blitt møtt her, sier han.
Ragnhild bekrefter betydningen av rollen hans.
– Han har ryggen vår. I en kafe som er åpen for alle, er det viktig å ha folk som ser andre og bidrar til trygghet – både for kollegaer og gjester.
Fast jobb – og ny tro på fremtiden
For kort tid siden signerte Cesar kontrakt på fast ansettelse i 50 prosent stilling. En milepæl han selv beskriver som en anerkjennelse.
– Det gjør meg veldig glad. Det føles som at noen investerer i meg, sier han.
Historien hans er et godt eksempel på hvordan arbeidstrening, tilrettelegging og tillit kan gjøre en reell forskjell. Ikke bare for den enkelte, men også for arbeidsmiljøet og fellesskapet rundt.
– Selv om man sliter, finnes det muligheter. Veiene kan være forskjellige, men det er mulig å komme dit man vil, hvis man får støtte og jobber med seg selv, sier Cesar.
Publisert 20.04.2026.
Foto: Tine Wahlstrøm
