Kriminelle nettverk utnytter mennesker som kommer til Norge for å arbeide.

Det begynte så bra, med 20 grader og sol i Malmø. «Catalin» hadde pakket det han trengte for noen måneders arbeid og ventet på bussen som skulle ta ham til Oslo. Catalin er elektriker fra Romania. Han oppholdt seg i Sverige, men dro til Norge etter å ha blitt tilbudt arbeid og ordnede arbeidsforhold. De ekstra pengene ville komme godt med for familien hjemme. Jobbet han intensivt kunne han reise hjem til kone og to barn med god gevinst. Kontrakten var signert. Arbeidsgiveren hadde betalt bussbilletten til Oslo. Det virket som et ryddig opplegg.

– Jeg skulle jobbe med installasjon av elektriske anlegg i private boliger. Godkjenningen som elektriker var i orden, papirene var oversendt og sommeren var fullbooket med jobb. Jeg syntes det var en god mulighet.

Noe skurret

Etter fem timer i bussen ble han hentet på Bussterminalen og kjørt direkte til sitt første oppdrag. Han hadde forventninger om hardt arbeid og lange dager, og den første dagen ble begynnelsen på fire uker med hardt arbeid. 15 og 19 timer hver dag, bare én fridag. Catalin klaget ikke. Målet var å tjene mest mulig på kortest mulig tid. Men noe skurret. Han jobbet på feriesteder langt unna Oslo, sov på oppblåsbare madrasser på gulvet der de jobbet. Standarden var mangelfull, noen ganger uten tilgang på dusj og toalett.

På det meste bodde sju personer på samme rom. Kollegaene manglet fagkompetanse og Catalin oppdaget at utført arbeid på det elektriske anlegget var direkte brannfarlig. Til tross for feilene ble arbeidet godkjent gang på gang. Hans varsler om livsfarlige feil ble møtt med et skuldertrekk.

– Godkjenningene virket ekte og ble signert av folk som hadde autorisasjon, selv om arbeidet ikke var riktig utført. En person som utfører uforsvarlig arbeid burde aldri fått jobbe i bransjen, og de burde rette opp feilene som er gjort.

Ingen fest

Lønningsdagen ble alt annet enn en fest. Pengene uteble. Arbeidsgiveren skyldte på at det var noe galt med bankkortet, at papirarbeid måtte utføres først og at skattemyndighetene somlet, en lang strøm av kreative bortforklaringer for at betalingen uteble. Samtidig levde arbeidsgiveren et liv med fine biler, dyre reiser og fester.

– Sjefen har tjent mye penger på å utnytte arbeidstakere fra utlandet. De får beskjed om at papirene er i orden og at jobben er lovlig. De kommer i god tro, men blir lurt, sier Catalin.

Catalin gjorde alt han kunne for å få pengene han hadde krav på, og som familien trengte. Han ba om hjelp flere ganger, og forsøkte å anmelde arbeidsgiveren, men ble avvist av politiet. I en måned bodde han ved Kirkens Bymisjons overnattingstilbud V4, som satte ham i kontakt med LO og Fair Play Bygg. Etter hvert ble presset og truslene fra arbeidsgiveren for alvorlige til å bli i Norge. Han reiste tomhendt tilbake til Romania, ti tusen kroner fattigere enn da han dro. Historien kunne endt der. De fleste historiene ebber ut i taushet. Catalin valgte å fortelle om hva han hadde opplevd, og la ut et innlegg om det på Facebook.

– Jeg ville advare andre så de ikke havnet i samme situasjon som meg. Og jeg håpet at flere ville stå frem hvis jeg gjorde det, så vi kunne få slutt på den ulovlige utnyttelsen.

Målet var at arbeidsgiveren ble stilt til ansvar for det han hadde gjort. Lønna var kanskje tapt, men Catalin hevet stemmen mot urettferdigheten.

– Jeg skulle ønske de ble kriminalisert og fengslet. At de ikke bare kan etablere nye selskaper og lure uskyldige folk.

Innlegget på Facebook fikk store konsekvenser. Flere andre som var lurt tok kontakt, og det ble starten på et systematisk arbeid for å dokumentere uretten. Men åpenheten har kostet. Catalin har mottatt trusler, og det er dokumentert at arbeidsgiveren er en del av et kriminelt nettverk i Romania, som er beryktet for voldsbruk. På spørsmål om han er redd, tenker han
seg lenge om.

– Ja, jeg er redd. Ikke for meg selv, men for familien min. Jeg er redd noe skal skje med kona og barna mine.

Kan skje alle

– Dette kan skje alle, uansett hudfarge og nasjonalitet, om du er fagutdannet eller ikke. Metoden handler om å lokke utenlandske arbeidere til Norge under dekke av at det er lovlig, og så utnytte dem så lenge de klarer, hvor de tvinges til å reise hjem uten lønn. Arbeidsgiveren sitter igjen med store inntekter, sier «Olivia».

Hun sitter ved et bord hos Kirkens Bymisjon, Bymisjonssenteret Tøyenkirken i Oslo. Olivia er i midten av 20-årene, kledd i svarte og hvite klær. Hun kunne vært en student ved et norsk uni-versitet. Tilfeldighetene førte henne inn i en verden med sosial dumping og misbruk av uten-landsk arbeidskraft.

Kjæresten ble lurt på samme måte som Catalin, av den samme arbeidsgiveren. I tillegg ble ID-en hans misbrukt til å etablere nye selskaper i hans navn. Olivia dykket inn i kjærestens sak og skrev klager, anmeldte og dokumenterte lovbruddene begått mot ham i et helt år uten å bli hørt. Likevel fikk innsatsen stor betydning og ble en viktig del av en etterforskning av det kriminelle nettverket. Etter noen uker var det samlet en stor mengde dokumenter om flere titalls ofre, trykket i to kopier oppbevart på to ulike steder for sikkerhets skyld. Hun var sikker på at bevisene holdt til å få stanset ulovlighetene, og hun tok kontakt med Nav, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Politiet, A-krim og Kripos. Bevisene var overveldende. Ingenting skjedde. Ingen gikk inn i saken. Alle henviste videre.

– Jeg hadde forventet at forbryterne ble straffeforfulgt og sendt i fengsel. I stedet etablerte de nye selskaper og fortsatte som før. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere er opptatt av å stanse dem. Mange ansatte er berørt. Norske myndigheter blir også lurt.

Blikket er fast, stemmen klar. Olivia bestemte seg for å fortsette kampen, men hovedmannen bak utnyttelsen var nå oppmerksom på henne. Hun er utsatt for trusler, falske politianmeldelser, overvåking og biler som svinger opp foran dem i Oslo. Målet er å skremme henne til taushet. Og hun har vært redd. Bakmannen har besøksforbud, men han har et stort nettverk i Norge og Romania. Hun vet at bakmennene har brukt vold før, og at de er villige til å gjøre det igjen. Hun er heller ikke vanskelig å finne.

– Dette er et miljø som er beryktet for bruk av vold, med forbindelser til den rumenske mafiaen, og krav om beskyttelsespenger. Hvis det ikke gjøres noe med det vil dette vokse, også i Norge, sier hun.

Fortsatte kampen

Hun mener de fleste som blir utnyttet reiser tilbake til hjemlandet uten å snakke om det. I taus skam.

– Mange ofre klandrer seg selv, og når politiet og myndighetene ikke følger opp, sitter de med ansvaret og tapet selv. Det går på æren løs, de føler på skam og det er tungt.

I arbeidslivet ses sosial dumping på som en sivil sak mellom selskapets sjef og den ansatte, hvor arbeidstakeren ikke har rett til juridisk bistand. Slik faller ofrene mellom to stoler.

Olivia kom til det avtalte møtestedet en sen sommerdag i august med to plastposer med dokumenter. Papirene ble gjennomgått ved en kaffemaskin på Essoen i Svartdalsveien. Hun hadde lest Catalins innlegg på Facebook og ble satt i kontakt med Maren Amble Stinessen, sosionom i Kirkens Bymisjon. Hun hadde da forsøkt å få hjelp i et år. Av sikkerhetsgrunner avtalte de å møtes på en bensinstasjon. Hun hadde vært i kontakt med flere organisasjoner tidligere, uten at det hadde ført til noe. Olivia begynte å fortelle, mens hun trakk dokumentene opp av posen og gikk systematisk gjennom saken. Dokumentasjonen fra Olivia var overbevisende, og Stinessen valgte å gå dypere inn i saken.

– Vi har lenge vært klar over at gjestearbeidere blir ulovlig utnyttet i arbeidslivet, hvor sosial dumping er i en juridisk gråsone. Jeg mener det er viktig at politiet prioriterer dette arbeidet, og at mye mer kunne vært gjort, både i denne saken og i mange andre, sier Stinessen.

Som sosionom har hun bistått mange med å fremme sin sak overfor det offentlige. Hun er vant til å møte mennesker som lever i utenforskap, som rusavhengige, papirløse eller psykisk syke, men som ikke har nok krefter til å stå opp for sine rettigheter. Hun vet at mange gjestearbeidere som blir lurt sliter mentalt, og at skammen over å bli lurt kan gå ut over selvfølelsen. Hun vet at selvmordsraten blant menn i Romania er sju ganger høyere enn i Skandinavia. Stigmatiseringen av psykiske lidelser kan i seg selv være en belastning.

– Jeg er ikke overrasket over at det er mulig å undergrave systemet vårt med svart arbeid. Det overraskende er hvor vanskelig det har vært å få gitt fra seg godt dokumenterte ulovligheter til myndighetene. Alle peker på hverandre. Alle bør vært interessert i å få en slutt på dette, sier Stinessen.

Hun mener berøringsangsten fra det offentlige kan forklares med en blindsone i regelverket. Menneskehandel må inkludere et element av tvang.

– Tvang forstås oftest som fysisk vold eller innlåsing uten at sårbarhetselementer som fattigdom, psykisk helse, skam, analfabetisme eller etnisitet tillegges vekt eller forstås som presselementer. Uten dette vil saken ikke komme inn under strafferetten, forteller hun.

– Det er viktig å få slutt på ulovlighetene, og det er synd sakene har hatt lav prioritet, men vi opplever en endring, hvor både Riksadvokaten og politiske myndigheter har gitt signaler om at A-krim skal prioriteres, sier han.

– Det gjør det ekstremt frustrerende å jobbe med disse sakene. Vi er avhengig av frivillig juridisk bistand. Terskelen er altfor for høy for å bli dømt for menneskehandel, og det gjøres ikke nok for å få slutt på denne formen for kriminalitet i arbeidslivet, sier Stinessen.

Nedprioritering

Det er krevende å gå inn i saker om ulovlig utnyttelse i arbeidslivet, og det krever mye kompetanse og ressurser. Kirkens Bymisjon har sjelden hatt ressurser til å bistå enkeltpersoner som ønsker å avdekke, anmelde og stå opp mot den utnyttelse de er blitt rammet av. Omfanget av utnyttelsen førte til en revurdering. Sammen med Olivia har Maren Amble Stinessen avdekket bruk av falske timelister og underslag av feriepenger, falske godkjenninger av koronatester, utnytting av Nav og mye mer. Kirkens Bymisjon har etablert et samarbeid med fagforeningene for en felles innsats mot sosial dumping. Den norske modellen i arbeidslivet handler om god organisering av samarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, med organisasjonslivet som støttespiller på begge sider. Men det er gode penger å tjene i ulovlig misbruk av ansatte.

– Vår oppgave er å avdekke kriminalitet i arbeidslivet og rapportere til myndighetene så vi får bukt med problemet. Noen ganger kan problemet løses med administrative tiltak, men i dette tilfellet bør politisporet legges mer vekt. Vi ser et stort behov for å styrke og forbedre arbeidet med arbeidslivskriminalitet, sier Lars Mamen i Fair Play Bygg i Oslo.

Han peker på flere utfordringer og mener politiet har nedprioritert arbeidslivskriminalitet. Mange av sakene som ble meldt inn i fjor ble henlagt, til tross for solide bevis. Nåløyet for å bli dømt for menneskehandel er trangt, med få saker registrert. Lønnstyveri, utnyttelse og utpressing er ulovlig, men har ikke vært prioritert av påtalemyndighetene. Det samme kan sies om juks med offentlige godkjenninger av fagarbeidere.

Fair Play Bygg er bransjens eget initiativ for å bekjempe sosial dumping. Han mener samarbeidet med Kirkens Bymisjon har vært avgjørende for å dokumentere uretten som er begått mot enkeltpersoner.

– Kirkens Bymisjon jobber tett på flere av de som blir utnyttet, og har en unik innsikt i deres situasjon, mens vår rolle er å påvirke myndighetene til å få en slutt på dette, sier Mamen.

Kirkens Bymisjon har avdekket at mange av de som svindles kommer fra utlandet for å arbeide i Norge. De har ikke forutsetninger til å kjenne det norske systemet og er prisgitt arbeidsgiverens løfter. Advokat Gro Wildhagen er blant de som reagerer på uretten.

– Disse sakene er svært alvorlige, fordi de innebærer utnyttelse av sårbare mennesker for egen vinning. Ofte er det personer som har valget mellom å akseptere svært dårlige arbeidsvilkår eller å stå uten arbeid i det hele tatt. Å utnytte mennesker i slike situasjoner er en kynisk form for kriminalitet som vi som samfunn må ta svært alvorlig, mener hun.

For Kirkens Bymisjon har saken skapt en bevissthet om å jobbe tettere med fagorganisasjonene. For utenlandske statsborgere som blir utnyttet i Norge er veien lang for å få en juridisk oppreisning.

– De trenger en sosialarbeider på laget. Vi møter mange som blir utnyttet, og gir humanitær hjelp, som bolig, mat og oppfølging. Men vi har skjønt at vi har en viktig rolle for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og utnytting av utenlandsk arbeidskraft, sier Marit Nybø, avdelingsleder for fattige tilreisende, ved Bymisjonssenteret Tøyenkirken.

Gode hjelpere

Hun forteller at dette er et litt nytt arbeidsfelt for Kirkens Bymisjon, og at det er behov for et bindeledd mellom myndigheter og gjestearbeidere som utnyttes. Tillit er avgjørende.

– Arbeidsliv og sosialt arbeid overlapper. De kommer ikke til Norge for å få suppe, de kommer hit for å få jobb. Vi må ta på alvor at det er inntekt de søker. I disse sakene har vi måttet gå dypt inn i arbeidslivet for å forstå hvordan uretten foregår, sier Nybø.

Hun mener omfattende sosialt arbeid er nødvendig for å ivareta arbeidstakerne som i slike saker er i en svært utsatt og sårbar situasjon. Det er ikke nødvendigvis slik at jurister og politi står klar til å ta over. For kort siden fikk politiet sterk kritikk av statsadvokatene i Oslo for å ha fulgt opp og avdekket for få saker om menneskehandel.

– Det er viktig at politiet legger mer innsats i dette viktige arbeidet. I dag krever det for mye egeninnsats for å utløse juridisk bistand eller fremskaffe nødvendig dokumentasjon før politiet tar over saken, mener Nybø.

Kirkens Bymisjon har innledet samarbeid med fagforeningene, har samarbeidet med rumenske arbeidstakere og hentet inn dokumentasjon, i samarbeid med Olivia, Catalin og flere andre.

Tilbake i Bymisjonssenteret Tøyenkirken sitter Olivia. I to timer har hun fortalt en rystende historie om utnyttelse og trusler. Det er en historie om systematisk utnyttelse av de mest sårbare i arbeidslivet, et offentlig Norge som ikke har maktet å gjøre noe med ulovlighetene og en kriminell virksomhet som blomstrer i gråsonene mellom arbeidsrett og strafferett. Olivia har mottatt trusler, men fortsetter kampen, og hun er fremdeles sint.

– Noen må ta belastningen med å stå frem for at denne type kriminalitet skal avdekkes. Uten Olivia hadde vi ikke fått til en slik sak. Vi har fått et av selskapene slått konkurs. Selv om han bare oppretter et nytt, er det en seier. Og så er det Catalin, som sto frem nettopp fordi han er elektriker og hadde en fagkompetanse. Han hadde noe å falle tilbake på, sier
Stinessen.

I Romania er Catalin tilbake hos familien. Han skulle gjerne kommet tilbake til Norge for å jobbe. Godkjenningene er tross alt i orden. Men han har lært en lekse, både om fagre løfter fra arbeidsgivere, og hvor vanskelig det er å få norske myndigheter til å følge opp uretten. Han har ikke gitt opp å få oppreisning for den uretten han ble utsatt for, etter den skjebnesvangre bussturen fra Malmø til Oslo i fjor.

Publisert i Magasinet BY 02/2021.
Tekst: Audun Aagre. Foto: Torstein Ihle.