Elisabeth (38) sitter ved et bord inne hos Kirkens Bymisjons tilbud I jobb i Gjøvik sentrum:
– Det kan bli litt ensformig hjemme. Og i den alderen vi er i, er det ikke så godt å gå ut og få seg venner.
Alle rundt henne er i full sving med å rulle remser av avispapir. Rullene skal siden knytes med hyssing, dyppes i stearin og pakkes i gaveposer.
Resultatet? Nyttige tennbriketter til Kirkens Bymisjons nettbutikk.

Elisabeth trives best med pakkingen, men nå stopper hun opp litt. Vi har forstyrra henne midt i tellinga.
– Jeg har fem nå, så dette går fint. Det skal være 25 i hver pose, sier hun og smiler.
– Om jeg er aleine, kan jeg telle inni meg. Men om det er folk her, som i dag, må jeg telle høyt, sier hun og kollegaene hennes nikker og svarer: Ja, det hører vi.
Så ler de høyt.
Her er det noen som venter på dem, noen som hilser med navn. Det har noe å si, sier John Arne Kolstø, tiltakskoordinator i Gjøvik.
Noen som venter
Kirkens Bymisjon driver en rekke tilbud for å hjelpe folk i arbeid. Fram mot jul jobbes det iherdig på verksteder rundt om i landet for å lage ting som kan ende opp under juletreet i de ganske hjem: hjerteskåler, dompaper, opptenningskongler, glassengler – og mye mer.
I jobb i Gjøvik ble startet opp etter at Kirkens Bymisjon hadde TV-aksjonen i 2018. Tre dager i uka er arbeiderne på plass.

– Her er det noen som venter på dem, noen som hilser med navn. Det har noe å si. Og de får nye relasjoner, blir kjent med hverandre. De åtte som er her i dag, har vært med en god stund, sier tiltakskoordinator John Arne Kolstø.
Han følger nøye med på om noen kjøper produktene de lager, via organisasjonens nettbutikk.
– Det betyr jo en del for oss, for vi driver ekte butikk. Vi lager ting som folk vil kjøpe.
Her kan også du kjøpe produkter og julegaver fra Kirkens Bymisjons nettbutikk.
Mindre fordomsfull
Mange av arbeiderne på verkstedene har vært utenfor arbeidslivet i mange år. Og flere har aldri drevet med håndarbeid tidligere. Hauk (60) hadde 30 år i tungindustri bak seg da en venninne spurte om han ville bli med innom Kreaktivt verksted.
Verkstedet drives av Kirkens Bymisjon og ligger i Bergen.
– Jeg var litt sånn tja… Jeg kunne ikke forestille meg at dette var noe for meg, forteller Hauk.

Seks år senere er Hauk fremdeles aktiv på verkstedet.
– Å jobbe her har egentlig vært veldig kreativt og det har åpnet for mange andre tanker i hodet mitt. Jeg tenker annerledes og mindre fordomsfullt om folk. Og så har jeg lært mye nytt.
- Kirkens Bymisjon driver en rekke tilbud for å hjelpe folk i arbeid, over hele landet.
- Målet er å skape arbeidsfellesskap for mennesker som faller utenfor det ordinære arbeidslivet.
- Mange av de håndlagde produktene fra verkstedene kan kjøpes Kirkens Bymisjon sin nettbutikk.
Jobben bidrar til struktur i hverdagen, noe Hauk setter pris på. Men han hadde aldri trodd at han skulle være på et slikt sted over flere år.
– Jeg fnyste av det i starten. Men jeg blir veldig godt mottatt her. Jeg blir ikke sett ned på, aldri dømmende. Likeverd er et nøkkelord, forteller han.
Ikke bare sitte hjemme
På verkstedet i Gjøvik framhever flere et godt arbeidsmiljø. De som vil ha det litt stille og rolig, sitter på det innerste rommet. Der kan man sy, rulle avispapir eller drive med keramikk.
Noen av arbeiderne forteller at de er på jobb stort sett hver dag. Andre forteller at keramikkarbeid er noe nytt for dem, mens de pensler skålene som snart skal brennes i ovnen.
For enkelte uføre er verkstedet et viktig alternativ til å bare sitte hjemme.

I rommet som vender ut mot Trondhjemsvegen, står radioen på. Her er det lov å skravle.
– Vi er litt mer bråkete, vi, så vi må holde oss på det bråkete rommet, sier Elisabeth med glimt i øyet.
Hun synes det er kjempekoselig å komme på jobb.
– Det er hyggelige folk her og jeg trives veldig godt.
En dame ved siden av henne takker. Elisabeth ler og svarer: Vær så god.
Det handler om å føle seg nyttig, være mindre ensom og finne glede ved å møte andre, sier Julia, verkstedarbeider i Kristiansand.
Viktige møter
På Kunstrommet i Kristiansand er Julia (42) opptatt med å ferdigstille porselenshjerter som skal selges i nettbutikken til Kirkens Bymisjon. For henne handler ikke et inkluderende arbeidsliv bare om selve jobben.
– Det handler om å føle seg nyttig, være mindre ensom og finne glede ved å møte andre. Å vite at man betyr noe for noen, sier hun.

Ifølge Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet, er nærhet, kontakt og relasjoner grunnleggende menneskelige behov.
– Vi trenger å høre til! Det er lite som er tettere kobla til det å ha det bra og finne mening, som de sosiale relasjonene, sier hun.
Hun peker på at mennesker har utviklet seg i flokk opp gjennom tidene, og at det å knytte bånd og hjelpe hverandre har vært essensielt for å kunne overleve.
– Det som er bra for oss gir gode følelser, som trygghet, ro og glede.
For Julia trenger ikke de gode øyeblikkene å inneholde så veldig mye. Noen ganger er det bare et smil om morgenen, en kaffe i pausen, eller følelsen av å mestre en oppgave hun trodde var for vanskelig.

Nes mener små og spontane møter i hverdagen kan sette i gang en kaskade av gode effekter.
– Det er gjort mange studier på nære relasjoner. Men etter hvert er man blitt mer klar over betydningen av de løse relasjonene. De som skjer på seniorsenteret, på jobb eller på bussen. Disse møtene kan gi en følelse av tilhørighet og bedre livskvaliteten, for man får en følelse av å være en del av en landsby, forklarer hun.
Lykkelig av måltider
På Byverkstedet i Haugesund pakker Evelyn (60) brune konglelys som skal sendes til nettbutikken i hovedstaden.
– Jeg har jo egentlig steget litt i gradene, i og med at jeg får lov til å jobbe her. Da slipper jeg å gå ut og plukke søppel i all slags vær, sier hun.
Hver time er det røykepause, den er hellig.

– Jeg går jo hit bare på grunn av pengene, sier hun, før hun tar seg i det.
– Eller nei, det sosiale òg. Det er jo halve arbeidet, holdt jeg på å si, det sosiale! Og så får vi jo middag innimellom, sier hun.
På alle Kirkens Bymisjons verksteder er måltidet sentralt. For Jarle (58) i Fredrikstad gir nettopp måltidene en følelse av normalitet.
– Vi snakker om dagen vår, som man gjør i en vanlig familie. Rutiner kan høres kjedelig ut, men det er veldig viktig, sier han.
Les mer om Jarle sin historie lenger ned i saken.

Ifølge forsker Ragnhild Bang Nes er slike møter rundt bordet grunnleggende for god folkehelse.
– Da FN lanserte den årlige lykkerapporten i fjor, så framhevet de nettopp måltidene. De som deler flere måltider med andre, rapporterer vesentlig høyere nivåer av livstilfredshet. Dette gjelder på tvers av aldersgrupper, kjønn og kultur, sier hun.
– Rundt et bord kan man dele erfaringer og ta del i andres liv. Det å kjenne på den normaliteten, er veldig viktig for helsa vår.
I Haugesund nærmer det seg slutten på arbeidsdagen for Evelyn. På bordet framfor henne står det mange små gaveesker med små konglelys inni. Hun limer oransje merkelapper på alle.
– Det er jo mye det samme det går i, sant? Det blir jo kjedelig i lengden. Når klokka er halv ett, da er jeg møkka lei, sier hun med glimt i øyet.
Gjenbruk, gjenbruk, gjenbruk
Tilbake i Gjøvik kan Grethe Lill (32) fortelle at hun har rullerekorden på verkstedet. 375 ruller med avispapir på én arbeidsdag. Rulledronninga, kaller de henne.
– Når man har gjort det en stund, så går det litt på autopilot. Trenger ikke tenke så mye, sier hun.
– Men man kan bli litt lei, da. Av å rulle.

Akkurat det er det mange som nevner denne dagen på Gjøvik. Da verkstedet åpnet for sju år siden, lagde de bare tennruller. Nå lages det flere produkter, og mange er glade for litt mer variasjon i arbeidshverdagen.
En kort kjøretur fra verkstedet i sentrum ligger krematoriet. Der kan de hente lysstumper som er til overs etter bisettelser.
– Folk vil vanligvis ha nye lys til seremoniene, og det er ikke alltid de rekker å brenne så langt ned. Så da blir det en del rester, forklarer tiltakskoordinator John Arne Kolstø.
Av og til får de tilsendt lysstumper fra Oslo domkirke, og etter Kongens død i september ble det ekstra mange.
– Det er fint at vi får brukt det opp. Opptenningsrullene vi lager er nesten hundre prosent gjenbruk.

Denne dagen får John Arne med seg tre store poser med lysstumper fra krematoriet, og Elisabeth blir glad for å bli spurt om hun kan bli med å dyppe papirroser laget av papp fra eggekartonger.
Alle gaveposene skal ha 25 tennruller og tre roser.
John Arne fyrer opp en kjele med lysstumper, og etter en kort stund er det blitt veldig varmt. Elisabeth tar på hansker og et brunt forkle som er dekt med gamle stearinflekker. Med en pinsett plukker hun forsiktig opp én og én rose og dypper dem i stearinen.

På Byverkstedet til Kirkens Bymisjon i Fredrikstad haster Kristine Unnemark Antonsen inn fra regnværet idet vi slår på tråden.
– Jeg har satt i gang en pølsekjele ute på grunn av det dårlige været, forklarer hun.
– Her tenker vi alltid på mat, og i dag har vi ikke en frivillig her som ordner i stand. De som jobber ute blir jo gjennomvåte i dag. Men wienerpølser og brød er bra!
Åpne armer
Kristine er tiltakskoordinator ved verkstedet. For at det skal bli en god dag, må hun sørge for at alle har arbeidsoppgaver som de trives med. Noe utfordrende, men som de mestrer.

– Akkurat nå pusser vi veldig mye. Noen trives veldig godt med repeterende jobber, mens andre trenger variasjon. Det er min jobb å koordinere det.
Hun tror det kan være vanskelig for mange å ta kontakt etter å ha stått utenfor arbeidslivet i mange år. Da er det viktig å møte folk med åpne armer.
– Det er alfa og omega. Terskelen er høy for mange, men det skal være trygt å komme hit.
Publisert i Magasinet BY 04/2026.
Foto: Torstein Ihle, Tine Wahlstrøm og Ivar Kirkhus.








