– Hvor er bokhylla
til Geir Arne?

Et nytt hjem skal kjennes som et hjem fra første stund. Derfor handler flytting om mer enn logistikk for Kirkens Bymisjon.

– Det skal merkes at man har kommet til Kirkens Bymisjon. Vi har tatt med oss kulturen vår, forteller virksomhetsleder Nina Martinussen, mens flyttemannskapet bærer inn stoler og pappesker i bakgrunnen.

I månedsvis har hun, sammen med over 180 ansatte, frivillige og pårørende, planlagt den midlertidige flyttingen av Vålerengahjemmet – Kirkens Bymisjons bo- og kultursenter i Oslo. Reisen går til Økern, hvor beboerne skal være i minst tre år mens dagens sykehjem på Vålerenga rives og et nytt bygges opp.

Seniorrådgiver Margit Damsgaard Vånar (t.v.) og Nina Martinussen, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon, er begge på plass fra tidlig morgen for å ta imot beboerne som allerede er på vei.

En kort kjøretur

Selv om hele flyttingen blir unnagjort på fem timer, og kjøreturen bare tar åtte minutter, ligger det timevis med pakking bak. Og for eldre mennesker med omfattende behov, mange med demenssykdom, er det en stor omstilling. Derfor er trygghet, omsorg og verdighet det viktigste på flyttedagen.

– Vi har båret, vasket, pakket og holdt på alle sammen, som regel med et smil om munnen. Vi har blitt godt kjent, forklarer Nina, mens beboerne ankommer Økern i maxitaxier, tur etter tur.

– Det har vært krevende, men dette har vi fått til sammen. Det er når det er skikkelig dugnad og mye står på spill, at et godt arbeidsmiljø, en god arbeidskultur og kvaliteten på tjenestene virkelig blir satt på prøve, sier også generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon, mens hun knyter på seg et forkle på vei inn til kjøkkenet.

Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal (t.v.) og Arne Liljedahl Lynngård, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon, er også på plass fra tidlig morgen for å sette i gang med vaffelsteking.

Hun og flere fra ledelsen i Kirkens Bymisjon har sørget for at beboerne, deres pårørende, frivillige og ansatte blir møtt med deilig vaffellukt allerede når de går inn døren. Gjennom hele flyttedagen serverer de nytrukket kaffe og nystekte vafler i kafeen fra morgenen av. Til lunsj blir det også pølser og brus.

En varm velkomst

Det er mye som minner om fest allerede utenfor bygget. Alle beboerne mottas med en varm velkomst på rød løper, og inngangen er pyntet med fargerike ballonger og friske blomster. Det nye hjemmet skal også kjennes som et hjem fra første stund. Derfor venter et navneskilt på alle romdørene med beboernes favorittbilde.

– Det har vi gjort for at de skal tenke «dette er mitt» og føle seg hjemme. I tillegg har mange pårørende allerede vært her i dagene før for å dekorere rommene. Det ligger mye kjærlighet og omtanke bak dette arbeidet, forteller virksomhetsleder Nina, mens hun haster videre bortover i gangene på denne travle flyttedagen.

Pårørende Reid Bruun prøver å kjenne igjen bildet ved ektemannens dørskilt.

Pårørende Reid Bruun (72) er en av dem som har vært her tidligere. Han klarer ikke helt å gjenkjenne bildet som henger ved rommet han er på vei inn til.

– Det er enten fra Trysil eller Island, sier han mens han betrakter bildet av en fjelltopp dekket av snø.

Bildet tilhører navneskiltet til ektemannen som har bodd på Vålerengahjemmet siden i fjor sommer. For Reid har det tatt nesten like lang tid å skjønne at han har blitt aleneboer.

– Jeg skjønner det, men så skjønner jeg det ikke helt likevel. Det går på sånne dumme ting som at «hvorfor kjøpte jeg en stor pakke med fiskekaker». Men nå skjønner jeg at han aldri kommer hjem igjen, forklarer han.

Reid er også tidlig på plass for å ordne litt før ektemannen kommer til Økern. Han har båret med seg en del ting i en stor, blå IKEA-pose.

En bokhylle og potteplanter

Reid har møtt opp i god tid før ektemannen ankommer, for å sjekke at alt er på plass.

– Vi har vært gift i nesten 20 år og vært sammen i 40 år nå til jul. Tror jeg, sier han mens han ser etter bokhylla som fortsatt mangler.

Den trenger han for å rydde på plass alt som nå står stablet på bordet, for der skal blomstene som nå står på nattbordet egentlig stå. Potteplantene har han allerede plassert i vinduskarmen, med utsikt til barnehagen på den andre siden av gangveien utenfor.

– Jeg fikk gjort en del i går, forteller Reid, som også er blomsterdekoratør.

– Jeg tror dette blir veldig bra. Jeg har vært spent på denne dagen, sier han.

Plutselig kommer en fra flyttemannskapet med ektemannens godstol trillende på en tralle.

– Ja, den er vår! Da kommer kanskje bokhylla snart også, tenker Reid.

Pårørende Reid ser egentlig etter bokhylla til ektemannen, men først kommer flyttemannskapet med godstolen til Geir Arne.

I det han går ut av rommet for å se etter den, skimtes en mann i rød genser i enden av gangen. Det er ektemannen Geir Arne Myrhaug (76) som kommer trillende i rullestol, sammen med en annen beboer og to ansatte.

– Der er han jo, sier Geir Arne, i det han får øye på ektemannen Reid.

Allerede ved døren til det nye rommet kan Geir Arne bekrefte at bildet ved navneskiltet hans er fra Trysilfjellet.

– Jeg er derfra, og har gått på ski i de fjellene, mimrer han.

– Første gang jeg var der, var det så stille at jeg ikke fikk sove, mimrer også Reid.

Beboer Geir Arne Myrhaug (t.v.) får endelig se sitt nye rom og hjem på Økern. – Jeg tror dette blir fint, sier han. Ektemannen Reid er enig.

En katt i vinduskarmen

På vei inn i rommet kommer ekteparet på at også tv-en ikke har kommet enda.

– Har du fått med deg hvor bokhylla di er? spør Reid.

– Nei, det har jeg ikke fått med meg, svarer Geir Arne.

– Dette rommet er jo fantastisk, sier Reid.

– Ja, det er jo det. Det føles bra, bekrefter Geir Arne, mens han ser seg rundt i sitt nye hjem.

– I går gikk det en katt i vinduskarmen her, på utsiden heldigvis, kan Reid fortelle.

– Da er vi kanskje i landlige omgivelser? spør Geir Arne.

Reid forteller om den fine hagen som er på den andre siden av bygget, med store grøntområder og god plass. Det blir fint om sommeren. Han planlegger også å kjøpe inn et ekstra skap som kan stå innerst i rommet.

– Ja, det er fint, men nå må vi lande først, sier Geir Arne.

– Ja, la oss gå å ta en kopp kaffe i kafeen, foreslår Reid.

På vei til kafeen ser både Reid og Geir Arne seg rundt i det nye hjemmet på Økern, som for anledningen er pyntet med fargerike ballonger og friske blomster.

Ekteparet flytter seg ut av rommet. Reid dytter rullestolen, mens Geir Arne ser seg rundt og gjør seg kjent i de nye omgivelsene.

Framme i kafeen, som holder til i samme etasje, finner de et ledig bord. Her blir de servert av Kirkens Bymisjons generalsekretær Adelheid, som i dag har inntatt det nye kjøkkenet på Økern.

Pølser og religion

Etter pølser og litt drikke, forteller Reid om foreldrene hans som var frivillige ved Kirkens Bymisjons kafé i Tønsberg i mange, mange år. Helt til de var over 90 år. Det er grunnen til at han ville at ektemannen skulle få plass ved nettopp Kirkens Bymisjon sitt sykehjem.

Han var likevel litt skeptisk i begynnelsen, fordi han lurte på om tilbudet var religiøst, ettersom de begge er humanetikere.

Et møte med bymisjonsprest Olga Tvedt beroliget han raskt, for hun kunne forsikre at i Kirkens Bymisjon er det rom for alle – uansett tro eller ikke-tro.

– Hun er verdens hyggeligste prest, og vi har nå blitt verdens beste venner, forklarer han.

Bymisjonsprest Olga Tvedt har også møtt opp tidlig for å ønske beboerne velkommen og hjelpe til med flyttingen. – Jeg regner med at den aller første lystenningen her på Økern blir allerede på onsdag, som vanlig, sier hun.

– Det er jo et bo- og kultursenter. Maken til folk og maken til tilbud! De har jo alt her, alt fra konserter, teater og karneval, til sommerfester, pride- og 17. mai-feiring på programmet. Kokken går til og med rundt på rommene og spør om hvilke tilpasninger beboerne vil ha til middagen. Maten er helt fantastisk! Det er et veldig inkluderende tilbud og jeg har kjempet for at Geir Arne skulle få plass her, forteller Reid.

– Ja, det er bra å ha noen som kan snakke for seg, bekrefter ektemannen Geir Arne.

Vel plassert rundt bordet blir Reid og Geir Arne tatt imot av ansatte og frivillige i kafeen, som byr på pølser, brus, vafler og kaffe. Adelheid (t.h.), generalsekretær i Kirkens Bymisjon, har både servert og tatt seg tid til en prat med beboerne, som har fått et nytt hjem på Økern.

Kjempeinnsats fra alle involverte

Mot slutten av dagen kan kjøkkenassistentene bekrefte at det har gått flere liter kaffe og brus, masse vafler, og godt med pølser, lomper, brød og alt som hører med.

Etter stemningen rundt bordene i kafeen å dømme, ser det også ut som både beboere, pårørende, ansatte og frivillige er godt fornøyde med flyttingen.