10 år med Helsesenteret for papirløse migranter

Se video med Lula Tekle og andre papirløse som har brukt Helsesenteret nederst i artikkelen.

— Det er Helsesenteret som har gjort at jeg kan overleve, sier den 39 år gamle mannen. Etter ønske om anonymitet har vi gitt ham aliaset Javed i denne reportasjen.

39-åringen som kom til Norge for tretten år siden, levde i ti år som papirløs i Norge før han fikk politisk asyl. Da hadde han bodd i telt ved Sognsvann i flere år.

Å være papirløs betyr å ikke ha papirer på lovlig opphold i Norge. Hvor mange mennesker det er i denne gruppen, er det ingen som vet. Statistisk Sentralbyrå gjorde sitt siste anslag i 2008, og anslo da at det kunne være i overkant av på 18.000.  Norsk Organisasjon for asylsøkere (NOAS) har anslått at mellom 3.000-5.000 av disse er såkalte ureturnerbare. Det vil si at de har fått avslag på asylsøknaden, men at norske myndigheter ikke får sendt tilbake med tvang.

Fryktet å dø

Den bredere gruppen papirløse har én fellesnevner: De har begrensede rettigheter i Norge. For Javed betydde det blant annet at han ikke kunne ta jobb og ikke studere, eller å få grunnleggende helsetjenester.

I løpet av tiden Javed bodde i telt ved Sognsvann, ble han alvorlig syk. Han hadde problemer med nyrer og prostata. Samtidig slet han med å sove. Han kunne gå en hel uke uten å få blund på øynene.

På legevakta er det alltid vakter. Hvis jeg går dit, kan de arrestere meg og sende meg til hjemlandet. Javed

Selv om han ikke hadde rett på kommunale helsetjenester, hadde Javed – som alle som oppholder seg i Norge – rett til helsehjelp ved akutte behov. Men han turte ikke å oppsøke legevakta.

— Jeg tenkte: På legevakta er det alltid vakter. Hvis jeg går dit, kan de arrestere meg og sende meg til hjemlandet. Og hvis de sender meg til hjemlandet, hva vil skje da? forteller Javed, som kommer fra Iran.

— Helsesenteret er familie

Javed ble tipset om Helsesenteret av NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere i 2009, samme året som Helsesenteret åpnet. NOAS så hvor syk han var på det tidspunktet, da han kom til dem for å få hjelp til asylsøknaden.

Helsesenteret for papirløse migranter tilbyr grunnleggende helsehjelp til mennesker som ikke har opphold i Norge. I tillegg til noen få ansatte, baserer Helsesenteret seg i stor grad på autorisert helsepersonell som jobber frivillig. De frivillige er alt fra sykepleiere, leger og tannleger til psykologer, optikere og tolker, som bruker fritiden sin på å hjelpe mennesker som det offentlige ikke tar imot.

På Helsesenteret fikk Javed tilgang til medisiner og psykolog, og han fikk spesialisthjelp med nyrer og prostata. Han fikk også hjelp med søvnproblemene.

I tillegg opplevde han noe annet, som var helt nytt for ham, ved Helsesenteret: Han møtte mennesker i helsevesenet som behandlet ham med respekt.

Det gjorde også godt å finne et fellesskap med andre papirløse. Som 39-åringen beskriver det:

Du vet, Helsesenteret for papirløse for deg er Helsesenteret. Men for meg er det familie. Ekte familie.Javed

— Du vet, Helsesenteret for papirløse for deg er Helsesenteret. Men for meg er det familie. Det er ekte familie. Som man kan tro på, som mor og far, farfar, farmor, tante. Alt det der.

Den samme beskrivelsen går igjen blant mange papirløse: Å komme til Helsesenteret kjennes som å være del av en familie, noen man kan stole på en i utrygg verden.

Eller som Nasim Alimoradi, som har vært i Norge siden 2007 og fortsatt ikke har opphold, uttrykker det.

— Jeg tror ikke jeg hadde vært i live uten Helsesenteret.

Fikk ikke hjelp på legevakten

Da Alimoradi først kom til Norge for 10 år siden, i 2009, hadde han fastlege. Han er avhengig av å ta faste medisiner, som han har vært hele livet. Gjennom fastlegen fikk han nødvendig tilgang til medisiner og helsehjelp.

I 2011 mistet han den rettigheten. Da ble Forskrift om prioritering av helsetjenester endret, og papirløse mistet rett til kommunale helsetjenester.

— Da jeg ble tom for medisin etter denne regelendringen, gikk jeg til min tidligere fastlege og han sa «Dessverre, jeg kan ikke gjøre noe for deg. Du har ikke et personnummer, og jeg får ikke registrert deg her lenger. Du får ikke hjelp hos meg. Du kan dra til legevakten».

Alimoradi gjorde som fastlegen sa, og dro til legevakten for å spørre om medisin.

Jeg tror ikke jeg hadde vært i live uten Helsesenteret.Nasim Alimoradi, 13 år i Norge

— Men de registrerte meg ikke i resepsjonen. De spurte meg: «Føler du deg dårlig?». Jeg svarte at jeg ikke gjorde det, men at jeg var tom for medisin. Men da sa de at dersom jeg ikke følte meg dårlig, trengte jeg heller ikke å være på legevakta.

Det skulle gå flere år før Alimoradi oppdaget Helsesenteret – i 2016. Han mener Helsesenteret har æren for at han fortsatt er i live. I løpet av de 13 årene han har vært i Norge har han forsøkt å begå selvmord to ganger, og fått hjerneslag på grunn av stress, har han tidligere fortalt til Vårt Land.

10 år siden Helsesenteret åpnet

To år før Alimoradi mistet sin fastlege i 2011 hadde Helsesenteret for papirløse migranter blitt opprettet i Oslo. I tiden før hadde Kirkens Bymisjon og Røde Kors observert at papirløse i Norge manglet rettigheter, både helsemessig og sosialt. Det ledet til at Kirkens Bymisjon satte i gang en omfattende undersøkelse, der de fant udekte humanitære behov blant mennesker uten gyldig oppholdstillatelse i Norge. Særlig alvorlig var behovet for helsehjelp og bolig.

Parallelt stadfestet Røde Kors at de mente at papirløse burde få helserettigheter i Norge. Sammen med Røde Kors startet Kirkens Bymisjon Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

Den politiske motstanden ved åpningen av Helsesenteret var stor. Arbeiderpartiets Libe Rieber-Mohn ba Kirkens Bymisjon tenke seg om en gang til. Frps Per Sandberg tok til orde for å fjerne statsstøtten til Kirkens Bymisjon, mens Høyres Erna Solberg mente at politiet burde arrestere de papirløse når de oppsøkte senteret.

— Det var svært negative tilbakemeldinger i begynnelsen, oppsummerer tidligere leder av Helsesenteret, Frode Eick.

Norge er en «versting»

Nå, 10 år etter, har vinden begynt å snu. Regjeringspartiet Venstre vedtok i år at de vil gi papirløse samme rett til helsehjelp som alle nordmenn. SV, MDG og KrF har også stemt for lignende forslag i Stortinget. Helsesenteret er nå inne på budsjettet til Oslo kommune, og det nye Oslo-byrådet har akkurat vedtatt en ny byrådserklæring som tydelig slår fast at de vil sikre grunnleggende helsetjenester, medisiner og vaksiner til papirløse og tilreisende EØS/EU-borgere.

Små tegn på bedring til tross – det er fortsatt en lang vei igjen å gå, sier Linnea Näsholm, virksomhetsleder ved Helsesenteret.

Ifølge henne er Norge en av «verstingene i Europa» når det gjelder tilbud om helsehjelp til papirløse, på linje med Bulgaria.

— Mange andre land gjør helsehjelp mer tilgjengelig, sier hun, og viser blant annet til Sverige, som for seks år siden vedtok å finansiere et offentlig helsetilbud for papirløse.

Land som Belgia og Nederland har gitt papirløse samme rett til helsehjelp som befolkningen ellers. I Helsinki vedtok man for et år siden å yte gratis grunnleggende og forebyggende helsehjelp til papirløse og EØS/EU borgere.

Mangel på arbeid bidrar til helseproblemer

Samtidig er Näsholm bekymret for helsesituasjonen til de papirløse som lever i Norge i dag. I løpet av de 10 årene som Helsesenteret har eksistert, har det gått fra vondt til verre, mener hun.

I 2011 kom det to regelendringer som berørte papirløses situasjon i Norge. Den ene var endringen i Forskrift om prioritering av helserettigheter – som gjorde at Alimoradi mistet rett til fastlege og andre kommunale helsetjenester.

Vi erfarer at den manglende retten på å ha skattekort og ha arbeid, bidrar til helseproblemerLinnea Näsholm, virksomhetsleder ved Helsesenteret

Den andre var oppryddingen i Skatteetatens praksis samme år. Tidligere hadde Utlendingsloven gitt asylsøkere rett til å jobbe uten en spesiell tidsavgrensning. Dette ble endret i 2010, da asylsøkere kun fikk arbeidstillatelse for inntil seks måneder, eller inntil avslag på asyl. Året etter fulgte Skatteetaten opp, ved å slutte å sende ut automatisk fornyelse av skattekort til personer med d-nummer (et midlertid id-nummer som asylsøkere får når de kommer til Norge). Arbeidsgivere som fortsatte å ha papirløse på lønningslista ble kraftig bøtelagt.

Disse to endringene har til sammen slått uheldig ut for papirløse som oppholder seg i Norge, mener Näsholm. De får ikke helsehjelp med mindre de betaler for det. Samtidig har de ikke mulighet til å få seg inntekt.

Ifølge Näsholm henger mangel på arbeid og helse sammen.

—  Vi erfarer at den manglende retten på å ha skattekort og ha arbeid, bidrar til helseproblemer, sier hun.

Får alvorlige konsekvenser

Å ikke ha tilgang til helsehjelp kan ha mange konsekvenser. Papirløse har for eksempel ikke rett på prevensjon. Med det risikerer papirløse kvinner som ikke ønsker det å få barn i en svært vanskelig livssituasjon. Mange opplever også å få faktura fra sykehuset på titusener av kroner for fødselen i ettertid.

Normale sykdommer som er enkelt å behandle kan utvikle seg til å bli alvorlige og akutte når de går ubehandlet. Papirløse diabetikere får ikke insulin fra det offentlige. Det kan gi alvorlige bivirkninger og også dødsfall.

Tannproblemer kan også få store konsekvenser. I opptakten til 10-årsjubileet har Helsesenteret i Oslo erfart at situasjonen for de papirløse har blitt vanskeligere også her. Tidligere tok Tannlegevakta i Oslo dem imot, men fra august 2019 har de endret praksis.

Helsesenteret: Vi vil legge ned

Resultatet er at mange er helt avhengige av hjelp fra familie eller venner. Flere velger å ta svart arbeid for å klare seg. Mange utnyttes med lave lønninger, og opplever generelt lav livskvalitet, fant en fersk studie fra Oslo Met.

— Noen av de papirløse har nå også vært her i 20-30 år. De har blitt gamle i Norge, forteller Näsholm.

Det byr på nye utfordringer. Helsesenteret har begynt å få merke at noen av de papirløse som har levd mange år i Norge har blitt eldre og demente. De er gjerne forvirret, og trenger mye hjelp. Noen av dem klarer ikke å gjøre rede for seg.

— Siden de er papirløse, har de ikke rett til omsorgstjenester. Familiene deres strever fordi de selv blir nødt til å ta vare på dem. Den siste tiden er det flere døtre av papirløse menn som har kontaktet oss. En av de måtte slutte i jobben sin og utsette planlagt graviditet for å ta vare på faren sin, forteller virksomhetsleder Näsholm.

Hun er tydelig på at det må skje endringer i det norske helsesystemet. Målet er fortsatt det samme som da Helsesenteret ble opprettet for 10 år siden: Helsesenteret må legges ned, og papirløse må få rett til hjelp i det offentlige helsesystemet, slik de får i andre land i Europa.