Ny start i nytt land

Tekst: Anne schia Foto: torbjørn tandberg

Simo satte sine ben på norsk jord i 2015, helt alene, uten familien.

– Først kom jeg hit alene. Jeg landet i Norge en oktoberdag for snart tre år siden, sier Simo og ser fremfor seg med klart blikk.

– Målet mitt var hele tiden å flytte til Norge. Det var her jeg ønsket å etablere et nytt liv med familien. Jeg hadde allerede et nettverk i Tyskland, Sverige og Danmark, men det var i Norge jeg ønsket å bosette meg, sier han med fast stemme.

Den første tiden i Norge bodde Simo på flere asylmottak, før han kom til Drammen i mars 2017. Her startet hans nye liv med norskopplæring og integrering ved Introdukssjonssenteret i regi av Drammen kommune.

– Jeg bodde på asylmottak i Åmli, Haslum og Nesbyen, før jeg til slutt endte opp i Drammen, forteller Simo.

– I Drammen startet jeg på introduksjonsprogrammet for flyktninger ved Introdukssjonssenteret i byen. Det var lærerikt og jeg følte jeg fikk en god mottakelse.

Han tar en liten pause før han fortsetter:

– Drammen er en fin by, og jeg trives godt her. Norge er et veldig fint land å bo i.

På skolebenken

Simo forklarer at det var viktig for ham å lære seg norsk, men at det ikke har vært like enkelt å lære seg et nytt språk.

– Å lære seg norsk har vært utfordrende, men veldig interessant. Jeg er jo en mann på snart 55 år, så det å lære seg et annet språk byr på noen utfordringer, sier Simo og smiler.

– Til tross for alderen hadde jeg god kontroll på oppgaver og forelesninger før resten av familien min kom til Norge. Nå tar familien mer tid, men jeg er allikevel opptatt av å lære meg språket. Det er det som er nøkkelen til et nytt liv i Norge, understreker han.

Gjenforening med familien

Han levde i Norge i hele to år før resten av familien omsider landet på norsk jord en vinterdag i desember 2017.

– Jeg søkte tidlig om familiegjenforening, så det var fint å få dem til Norge i fjor vinter, slår Simo fast og smiler bredt.

– Alle hadde gledet seg mye til å komme hit. Målet mitt var hele tiden at vi som familie skulle flytte til Norge for å få et nytt og tryggere liv, forteller Simo og utdyper:

– Jeg hadde lest mye om Norge før jeg kom hit. Jeg likte spesielt klimaet her. Samtidig var det færre innbyggere enn det vi er vant til, noe jeg så på som positivt.

Gledens dag

Med norskkurset gjennomført fikk han på nyåret arbeidspraksis i Kirkens Bymisjon, et tiltak som skal styrke menneskers tilhørighet og kompetanse, men også bidra til å skape et inkluderende og fleksibelt arbeidsliv for mennesker som trenger det.

– Det var en gledens dag da jeg i januar fikk arbeidspraksis i Kirkens Bymisjon, forteller Simo.

– For meg var det fint å endelig få arbeid. Det er det jeg aller helst vil. Å kunne være til nytte er viktig for meg.

Han stopper opp et par sekunder før han forteller videre:

– Målet er at jeg skal ha en jobb å gå til hver eneste dag. Jeg er veldig positiv til arbeidspraksisen, den har gitt meg nyttig lærdom og mye erfaring, både språklig og i form av praktisk arbeid, forteller han ettertenksomt.

– Jeg har følt meg inkludert i fellesskapet hele veien, tross språkbarrierene som av og til kan oppstå. Det har virkelig vært noen lærerike første måneder!

 Arbeid betyr mye

Simo fikk først en tre måneders kontrakt i Kirkens Bymisjons arbeidspraksis fra Introdukssjonssenteret, men da denne gikk ut, fikk han fornyet kontrakten i ytterligere 3 måneder gjennom NAV.

– Jeg var glad da jeg fikk forlenget arbeidskontrakten i Kirkens Bymisjon. Jeg har ennå ikke fått meg noe jobb, derfor er erfaringen jeg får her viktig for meg, forteller han og legger til:

– I tillegg er jeg utrolig takknemlig for at jeg får muligheten til å være i arbeid.

Etter fem måneder i arbeidspraksis forteller han også at språket har bedret seg.

– Jeg lærer enda mer av språket når jeg er i miljøet og i arbeide her. Det er stor forskjell å lære norsk gjennom forelesninger og oppgaver på Introdukssjonssenteret, sammenlignet med dagligdags dialog med menneskene på jobben.

Simo forteller at han er glad i å arbeide, og at han drev egen forretning i hjemlandet.

– Jeg drev egen møbelforretning i Aleppo. Arbeid har alltid vært en stor del av livet mitt. Derfor har det vært kjedelig å ikke ha en fast jobb å gå til. Det er vanskelig å finne seg jobb, så jeg er glad for den muligheten jeg får gjennom samarbeidet mellom Kirkens Bymisjon, Introduksjonssenteret og NAV.

Praksisen er midlertidig, så han tenker mye på hvordan han kan få seg fast jobb.

– Kontrakten jeg har nå varer ut juni. Deretter får vi se hvor veien fører meg, sier han.

– Jeg håper selvfølgelig på en fulltidsjobb, men får jeg ikke det, vil jeg søke meg inn for en ny periode i arbeidspraksis. Jeg trives godt, menneskene jeg jobber med er hyggelige og vi samarbeider utrolig godt.

Noen lærerike måneder

Simo har arbeidspraksis i «Vaktmestertjenesten» hos Kirkens Bymisjon i Drammen, en tjeneste hvor han jobber med varierte arbeidsoppgaver som hagearbeid, snømåking, bistand ved flytting, ryddig og lignende.

– Jeg trives god i vaktmestertjenesten. Vi jobber med mye forskjellig fra dag til dag. Ingen dager er like.

Simo drar på smilebåndet før han fortsetter:

– Jeg har virkelig fått prøvd meg på oppgaver jeg ikke har noe erfaring med. Som da vi skulle skifte dekk fra vinter– til sommerdekk, det var en helt ny opplevelse for meg, men morsomt å lære.

I tillegg til arbeid på dagtid møter Simo alltid opp på aktivitets–tilbudene Kirkens Bymisjon arrangerer på kvelder og i helger.     — Det er en fin ting å være med på for å bli kjent med flere, men også for å lære norsk enda bedre. Jeg har blant annet vært på tur til Hemsedal i tre dager. I tillegg har jeg vært tre dager på Killingen, en øy i Oslofjorden.

Fremtiden i Norge

Jeg spør ham hvordan han ser for seg livet videre her, og han forteller meg at han synes fremtiden ser lys ut.

– Jeg er optimistisk til fremtiden i Norge, men jeg ønsker meg en jobb, slik at jeg kan forsørge familien, sier han.

Nå har Simo bodd i Norge i snart tre år. Han begynner å lære seg norsk, og har flere mål i sikte.

– Akkurat nå er målet først og fremst å lære seg norsk, deretter å komme ut i jobb. På denne måten vil jeg integrere meg bedre i samfunnet, og tjene penger til livets opphold, forteller han besluttsomt.
– Drømmen er å starte egen virksomhet, slik som da jeg bodde i Syria.

Han tar en kikk ut vinduet før han avslutter:

– Når det er sagt, er det aller viktigst for meg at barna har det bra her. At de trives betyr aller mest for meg. I tillegg håper jeg de får seg utdannelse og et yrke de ønsker seg. Det er det som betyr mest for meg.