Signe Tynning fikk en ny start

Tidligere programleder Signe Tynning (56) fra TV2 har trukket i «casual», gått ned i lønn, og opp i hverdagslykke. Nå kan hun gå på jobb uten sminke og med akkurat de klærne hun vil.

Signe Tynning på Kirkens Bymisjons kafe i Porsgrunn

TEKST: Ingvild Silvana Sunde     FOTO: Torstein Ihle

Kirkens Bymisjons slagord «Ingen er bare det du ser» fikk Signe Tynning inn med morsmelka.

– Morfar lagde matpakker og satte ut melk til «fyllikene» – det het jo det den gangen – hver kveld. Mamma kjørte dem hjem. Jeg var med, var 14 og veldig flau. Men lærte at det ikke er forskjell på folk, nikker hun konstaterende.

42 år senere er hun selv ansatt i en organisasjon som driver med det samme: I Kirkens Bymisjon i hjembyen Porsgrunn. Den mangeårige «God Morgen Norge»-profilen har byttet ut TV-kameraer og sminkerom med hverdag i Porsgrunn. Her skal hun drifte Kirkens Bymisjons nye storsatsing i byen; Bymisjonssenteret, som åpnet dørene for få uker siden.

Signe Tynning sitt nye liv

Vi treffes i det som skal bli Porsgrunns nye storstue, det 300 kvadratmeter store Bymisjonssenteret sentralt i Storgata. Åpningen av senteret er noen uker unna når vi møtes, og det kryr av folk i det tidligere banklokalet til DNB som nå pusses opp og bygges om.

Tynning byr oss plass ved et nakent bord midt i maurtua. Rundt oss plukker unge menn opp de gamle teppeflisene fra gulvet i rekordfart. Lekkert, gammelt marmorgulv kommer til syne.

I rommet vis-à-vis sorterer unge kvinner klær i det som skal bli byens nye gjenbruksbutikk. Dette er folk fra Voksenopplæringen. Arbeidet er en del av Introduksjonsprogrammet for flyktninger.

Signe Tynning i Kirkens Bymisjons nye gjenbruksbutikk i Porsgrunn

– Jeg må bare spørre, avbryter Tynning den knapt påbegynte samtalen og forsvinner inn til jentene en ørliten stund.

– Det er flinke jenter. De kjenner nok dette bedre enn meg. Jeg er usikker på hvor mye jeg skal blande meg. Men det er vanskelig. Jeg har jo mine tanker om hvordan det skal være.

Hun ler, og formelig setter seg på hendene.

– Ja, spør i vei, hva vil du vite?

Ba om sluttpakke

– Jeg er glad for at jeg slipper å være en del av det TV2 gjennomgår nå, sa Signe Tynning til Nettavisen i 2016, like etter at fristen for å søke sluttpakke hadde gått ut for TV2s ansatte.

TV-kanalen måtte la 60 ansatte gå med sluttpakke, i arbeidet med å kutte 350 millioner kroner i sparetiltak. Tynning var blant dem som i en tidlig fase søkte om å få sluttpakke på eget initiativ. Da hadde hun jobbet 23 år i TV2 – i alt fra Sporten, som programleder for TV2s helseprogram, og til slutt mange år i «God morgen Norge».

Jeg blir ikke sminka når jeg kommer på jobb her, og jeg kan gå i de klærne jeg vil.Signe Tynning, tidligere «God Morgen Norge»-programleder

Hun hadde signalisert til ledelsen i god tid før tilbudet gikk offentlig ut at hun var interessert i «pakke». Det var noe med alderen. Og med hjemlengsel.

– Det finnes en verden utenfor TV2 som jeg vil utforske, sa hun selv da hun gikk av.

Hun fikk sluttpakken, solgte leiligheten i Oslo, flyttet hjem og meldte seg som frivillig for Kirkens Bymisjon, som altså fikk TV-aksjonen i fjor. Den hadde mottoet «Mindre alene sammen», og pengene skulle gå til å skape et mer inkluderende samfunn.

Frivillig Tynning fikk oppgaven med å gjøre aksjonen kjent i Grenlands-området. Hun var mediekontakt, sto på suppestand og hadde kontakt med næringslivet. Og måtte legge om livsstil og redusere forbruk nokså drastisk.

– Bra for meg! Bra for miljøet, slår hun fast.

Signe Tynning pusser opp lokalene til det som skal bli Kirkens Bymisjons nye kafe i Porsgrunn

Ny kaféleder: Signe Tynning

Åpenbart var noen såpass fornøyd med jobben hun gjorde, at hun straks etter ble tilbudt fast plass på laget.

– Det var lett å takke ja. Det har gitt meg en helt annen hverdag enn jeg var blitt vant til. Felles for dem er likevel at jeg må ha engasjement og like folk. Men jeg blir ikke sminka når jeg kommer på jobb her, og jeg kan gå i de klærne jeg vil, ler hun, ser nedover seg selv og glatter med hendene over den uhøytidelige habitten.

Nå er hun ansatt i 60 prosent stilling og har først og fremst ansvar for kafeen som skal bli husets inkluderende hjerte.

– Jeg har det gøy her!

Hun slår armene ut over lokalet, med alle sofaene, alle stolene og bordene, møblene som danner større og mindre sittegrupper i det som skal bli det nye Bymisjonssenteret. 56-åringen har vært med på å skaffe mange av dem.

– Jeg er opptatt av interiør, jeg har brukt nettverket mitt og fått mye gaver. Det er jeg veldig takknemlig for.

Raushet og takhøyde

I tillegg har hun opplagt høy dør og vid port. Kolleger på huset, de unge som river gulvfliser og sorterer klær, folk utenfra, alle sammen, henvender seg lett og enkelt til henne, fullstendig uanfektet av at hun – nokså åpenbart – blir intervjuet.

«Signe, hva med…?»

«Hei, lenge siden sist, kan vi slå oss ned, vi lurte nemlig bare på…»

Et par som har drevet Kirkens Bymisjons gamle lokaler med populær strikkekafé, lengre ned i Storgata, har stukket innom. De har ting å drøfte, ting å spørre om, tjenester å tilby. Og Tynning drøfter og svarer villig vekk.

– Beklager, det er bare sånn det er for tida.

Hun unnskylder seg smilende gang på gang, mens Magasinet BY er prisgitt hennes raushet, kolleger og gjester. Det er bare sånn det er…

Signe Tynning forbereder åpning av Kirkens Bymisjons nye kafe

Trives med hverdager

Det er kanskje bare sånn man blir, vokst opp i en familie opptatt av raushet og takhøyde.

Tynnings mor var lærer og sto opp for dem i klassen som ikke hadde det så bra. Og som den selvfølgeligste ting i verden hadde hun homofile venner. Faren satt på Stortinget for Høyre, i fem perioder.

Jeg trives best med hverdager. Jeg trives best når noe skjer, når jeg får brukt hele meg.Signe Tynning

På grunn av farens verv, og i takt med landets skiftende styrer, flyttet familien tre ganger, mellom gården i industribyen Porsgrunn og politikerleiligheten i stortingsblokka blant sosieteten på Smestad i Oslo. Det var to miljøer, og unge Tynning erfarte at folk er folk, selv om de lever litt ulikt. Det har hun tatt med seg i sine over 30 år som journalist, og videre til Kirkens Bymisjon.

– Som slagordet til Kirkens Bymisjon minner oss om: «Ingen er bare det du ser.» Jeg trives best med hverdager. Jeg trives best når noe skjer, når jeg får brukt hele meg.

Ny hverdag for mange

Tynning tror det gjelder mange, særlig de som ikke har noen særlig hverdag å fylle. Her i Porsgrunns store, nye Bymisjonssenter skal mange få en ny hverdag. Tynning nevner i fleng:

Flyktninger og innvandrere, mennesker som faller utenfor Nav-tiltak, unge arbeidsledige, rusavhengige – med flere. Her skal det være kafé med sosial profil og bruktbutikk. Det blir mange arbeidsoppgaver, også for frivillige, som kanskje også får en ny hverdag.

Kafeen skal være rusfri. Håpet er at den skal gi ensomme en ny hverdag, at den skal bli et sted for alle. Midt i kafélokalene står et massivt langbord. «Kafeens hjerte», skildrer Tynning begeistret.

Signe Tynning i bymiljøet i Porsgrunn

– Her skal alle som kommer inn, bli sett og invitert med til et bord. Vi har ingen fasit på nøyaktig hvordan dét skal foregå, men det er ideen vår. Kanskje slår vi oss selv også ned for en prat.

Da Tynning var programleder i «God morgen Norge», var Kirkens Bymisjon hyppige gjester. Gjennom årene har hun laget mange, mange saker som har omhandlet Kirkens Bymisjon, og lært organisasjonen godt å kjenne, fra ledelse til brukere.

– Så derfor begynte du å jobbe i Kirkens Bymisjon, og ikke for eksempel Røde Kors, eller…?

– Ja. Jeg har alltid hatt sans for takhøyden og rausheten i Kirkens Bymisjon. Og jeg føler meg utrolig heldig som får drive med noe så meningsfullt og kreativt i en alder av 56 år. Jeg tror jeg vil bli en mye mer fornøyd 62-åring her, enn i TV2. En går tidligere ut på dato på TV. Da jeg tok sluttpakka, var jeg overhodet ikke interessert i noen mediejobb igjen. Her er det rom for alle og blikk for hver enkelt. Jeg er glad for å ha fått en sånn ny gnist.

Ny i Porsgrunn

Kirkens Bymisjon har en relativt kort historie i Porsgrunn, forteller virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon og gateprest Håkon Stornes, som har slått seg ned ved bordet. For tre år siden etablerte organisasjonen seg som et prøveprosjekt i byen, med én person i halv stilling. Med hjelp av TV-aksjonsmidler kommer nå arbeidet i Porsgrunn virkelig på beina.

– Vi så behovet for et lavterskeltilbud for rusavhengige, for ensomme, for folk som faller utenfor. Så nå har vi Kirkens Bymisjon også her, tett knyttet opp mot Den norske kirke, fastslår Stornes glad, før han gir ordet tilbake til Tynning.

Vi så behovet for et lavterskeltilbud for rusavhengige, for ensomme, for folk som faller utenfor. Håkon Stornes, virksomhetsleder og gateprest i Porsgrunn

Hun på sin side er tydelig på at hun har mye å lære. Hun har vært i Drammen og sett hvordan de driver butikk og kafé. Og hun har vært på Ankerplassen kafé i Brevik, som er en koselig kafé med 20 plasser for både «hvermannsen» og folk som sliter i livet. De har lykkes godt.

– Og mens vi snakker om prosjekt, assosierer Tynning, har vi «I jobb», et lavterskeltilbud til rushavhengige og psykiatripasienter som ikke har fått noe tilbud tidligere.

Ambisjonen er at de skal ha en grunn til å stå opp og noe å gå til, og motta litt penger for det.

– Prosjektet har venteliste. Andre rusavhengige ser at det gjør noe positivt med de 15 som drar ut med arbeidsleder om morran på vedhogst eller for å rydde kommunale eien­dommer.

Prosjekt på prosjekt

Arbeidet skal være overkommelig og hyggelig, det skal skje på deltakernes premisser og ta den tiden det tar.

Hun forteller at de som er med nå, har vært med i to år, uten å ha noe press på seg.

– Dette er ikke sånn at de får være her i tre måneder og så må de ut. Jeg ser at dette virker. Det gjør folk lykkeligere og det holder dem mer unna rus. Det håper jeg politikerne i Porsgrunn også ser.

Signe Tynning og gjengen i Kirkens Bymisjon Porsgrunn
Signe Tynning (t.h.), virksomhetsleder og gateprest Håkon Stornes og resten av gjengen i Kirkens Bymisjon Porsgrunn har åpnet dørene til ny kafé i byen.

Hun står selv på den lokale Ap-lista foran høstens kommunevalg, håndplukket dit av byens ordfører siden 2015, Robin Martin Kåss.

Når vi snakker med henne, skal hun ha ferie om ei uke, før valgkampen bryter løs for alvor.

Men det blir lite dorsk strandligging for Signe Tynning. Hun er engasjert i Redningsselskapets landsdekkende prosjekt «Ta roret, jenter». Det er et kurs i praktisk båtføring for alle damer som ønsker å bli tryggere i båt, legge til, fortøye, og mye mer som hører et godt båtliv til. Der går litt av ferien.

Jeg har alltid hatt sans for takhøyden og rausheten i Kirkens Bymisjon.Signe Tynning

Dessuten brant Porsgrunn kirke ned til grunnen i april 2011.

– Nå står den nye kirka der, og jeg er produsent for åpningsuka i september.

Også dét skal ferieforberedes.

Venn med post-it-lappene

Hun skal være flink til å slappe av også, bedyrer hun, samtidig som hun avslører at hun har gule post-it-lapper og blokker overalt. Liten grunn til å tro at de tar ferie. For som hun sier:

– De er mine beste venner. Men nå har du vel snart nok, tror du ikke, avbryter hun seg selv.

– Jo, jeg har vel snart tatt nok av tida di…

– Neida, jeg har tid, jeg. Det er bare det at jeg blir så inderlig lei av meg sjøl, parerer den «gamle» programlederstjerna.